The mighty reds !
Du store alpakka kor deilig det er å være Liverpool fan for tiden, i hvert fall når flomlyset tennes på Anfield. Det svinger skikkelig, fra gråt og oppgitthet, til jubel og frysninger over hele kroppen.
Liverpool supportere og fotball verden fikk oppleve hvor magisk denne fotball klubben er da vi sendte ett av de beste klubblagene i verden hjem som slakt. En fantastisk god kamp av ”the mighty reds” og en elektrisk og helt unik stemning på Anfield fikk frem surgeipen til Zlatan og co. Var det noen som så Zlatan ? Inter skapte ingen verdens ting og Gerrard stod igjen frem som verdens viktigste og beste? klubbspiller. Når han ladder i slike øyeblikk er det alltid spektakulært og timingen kunne ikke vært bedre.
Liverpool spilte en fantastisk kamp på mange måter og Rafa`s taktikk fortjener all ros.
Han gjorde noen viktige bytter, vi utnyttet Torres fart og grisen Marco M fikk vist frem sine svakheter. Vi hadde høyt tempo, god bevegelse og pasningskvalitet og fikk til slutt fortjent lønn i form av to vakre scoringer.
Noen dager før hadde Barnsley snudd 0-1 på Anfield til 80 i odds og våre motstandere flirte, vitset og storkoste seg med vår cup-flause. I dag er det vi som smiler, hele kroppen er i høygir og alt er en lek. Av og til kan det være tøft å stå opp om morran, vel vitende om at noen ”duster” på jobben skal pønke deg for en ny svak Liverpool kamp. I dag kunne jeg nesten ikke vente med å komme opp og ut av halmen, til tross for en dehydrert og litt små sliten kropp, få på en god kaffe og noen ferske aviser med fyldig dekning og flotte bilder av gårdagens fotball godbit. Møtet med ”dustene” på jobb er en høydare. ”Marco skulle aldri vært utvist” prøvde Konrad Måse seg med, ”Inter er mye dårligere enn Arsenal og Manchester U” kom det fra Sture den lure. Alle vet vi egentlig det samme;
There is nothing like euro nights at Anfield !
Publisert på Liverpool.no , blog 2008
fredag 30. januar 2009
The mighty reds !
Optimsimen forsvinner ikke
Det er lov å være skuffa etter gårdagens tap, en med Liverpool hjerte skal være skuffa, skikkelig forbanna. Men de siste ukers gode prestasjoner og resultater viskes ikke vekk av den flaue innsatsen i går.
Tapet i går kom ikke som noen bombe, vår statistikk under Rafa mot United er skrekkelig og viser egentlig at dette er ett psykisk problem mer enn ett sportslig. Timingen på matchen i går var perfekt og det var mange profilerte Liverpool legender med god tro på ett godt resultat. Rafa har de siste ukene ikke rotert like hyppig og den fremre delen av laget virker sterkere enn på lenge. Derfor var det grunn til optimisme før gårdagens kamp, og derfor er de røde ditto like skuffa i dag. Jeg har brukt formiddagen til å vaske, både øl rester å diverse knuste gjenstander er fjernet, og jeg prøver rent psykisk og vaske vekk kampen i går. Den var ikke noe å samle på, men er likevel ett resultat i statistikk bøkene, den som sier at Rafa`s menn har ett psykisk problem mot United mer enn ett sportslig. De nøytrale (og fansen) hadde ønsket seg en feiende flott fotball kamp med scoringer, teknikk og dramatikk på øverste hylle, de ble meget skuffa, skuffa over Liverpool.
Skal man være mest skuffa over resultatet, over under prestasjonene til en rekke nøkkelspillere, eller Mascherano sin hodeløse oppførsel, mangel på målsjanser, det er egentlig bare å velge, gjerne flere. Uansett er ikke kampen i går grunn nokk til å fjerne den positive trenden vi har hatt de siste ukene, og vi kan ikke gape over alt på en gang, selv om vi ønsker. Jeg har meget stor tro på at vi tar 4.plassen foran Everton og jeg har meget stor tro på at vi slår ut Gunners i CL. Glemmer vi gårsdagen og fortsetter i samme vinner sporet kan dette bli en meget hyggelig og spennende innspurt på sesongen.
Ligamesterskapet fikk alle Liverpudlians tro på etter 2-3 ligakamper, man mente laget var godt nok til å kjempe med Arsenal, Man U og Chelsea helt til mai. Vi har dog ikke klart å holde følge, vi er nærmere, men akkurat litt for mange poeng bak til at vi er helt med i kampen. Derfor må vi bare stikke fingeren i jorda og innse at vi er ligaens 4 beste lag p.t.
Dog har vi nå ett meget sterkt lag, som vil bli enda sterkere neste sesong og som forhåpentligvis vil være med der oppe i mai 09.
Før den tid får vi håpe på litt Europa magi og at våre beste menn glemmer gårdagens batalje og ser optimistisk frem mot Everton. Det gjør i hvert fall jeg !
Publisert på liverpool.no
Det er lov å være skuffa etter gårdagens tap, en med Liverpool hjerte skal være skuffa, skikkelig forbanna. Men de siste ukers gode prestasjoner og resultater viskes ikke vekk av den flaue innsatsen i går.
Tapet i går kom ikke som noen bombe, vår statistikk under Rafa mot United er skrekkelig og viser egentlig at dette er ett psykisk problem mer enn ett sportslig. Timingen på matchen i går var perfekt og det var mange profilerte Liverpool legender med god tro på ett godt resultat. Rafa har de siste ukene ikke rotert like hyppig og den fremre delen av laget virker sterkere enn på lenge. Derfor var det grunn til optimisme før gårdagens kamp, og derfor er de røde ditto like skuffa i dag. Jeg har brukt formiddagen til å vaske, både øl rester å diverse knuste gjenstander er fjernet, og jeg prøver rent psykisk og vaske vekk kampen i går. Den var ikke noe å samle på, men er likevel ett resultat i statistikk bøkene, den som sier at Rafa`s menn har ett psykisk problem mot United mer enn ett sportslig. De nøytrale (og fansen) hadde ønsket seg en feiende flott fotball kamp med scoringer, teknikk og dramatikk på øverste hylle, de ble meget skuffa, skuffa over Liverpool.
Skal man være mest skuffa over resultatet, over under prestasjonene til en rekke nøkkelspillere, eller Mascherano sin hodeløse oppførsel, mangel på målsjanser, det er egentlig bare å velge, gjerne flere. Uansett er ikke kampen i går grunn nokk til å fjerne den positive trenden vi har hatt de siste ukene, og vi kan ikke gape over alt på en gang, selv om vi ønsker. Jeg har meget stor tro på at vi tar 4.plassen foran Everton og jeg har meget stor tro på at vi slår ut Gunners i CL. Glemmer vi gårsdagen og fortsetter i samme vinner sporet kan dette bli en meget hyggelig og spennende innspurt på sesongen.
Ligamesterskapet fikk alle Liverpudlians tro på etter 2-3 ligakamper, man mente laget var godt nok til å kjempe med Arsenal, Man U og Chelsea helt til mai. Vi har dog ikke klart å holde følge, vi er nærmere, men akkurat litt for mange poeng bak til at vi er helt med i kampen. Derfor må vi bare stikke fingeren i jorda og innse at vi er ligaens 4 beste lag p.t.
Dog har vi nå ett meget sterkt lag, som vil bli enda sterkere neste sesong og som forhåpentligvis vil være med der oppe i mai 09.
Før den tid får vi håpe på litt Europa magi og at våre beste menn glemmer gårdagens batalje og ser optimistisk frem mot Everton. Det gjør i hvert fall jeg !
Publisert på liverpool.no
When you walk...
When you walk through a storm…
Hold your head up high…Liverpool Football Club sliter på flere fronter og det gir de fleste Liverpool supportere dårlig nattesøvn. Vi så det igjen på mandag mot Aston Villa, ett lag som har prestert meget bra denne sesongen, kom til Anfield og møtte ett presset Liverpool. De skapte ingenting og ble tidvis overkjørt av Liverpool, så skjer det som skjedde mot Wigan og som for meg til å lure på om det hviler en forbannelse over Liverpool i ligaen. Frispark inn i boksen og vips så er det utligning ut av det blå og på første fremstøt.
I mandagens Aftenposten mener Lars Tjernås at Liverpool ikke vinner ligaen fordi de har mangler i forvar. Jeg skal si meg delvis enig i det, samtidig som Liverpool har langt flere og mer alvorlige mangler for tiden.
Klubben som organisasjon kunne sikkert vært ett meget attraktivt studium for noen og enhver, og det er i lys av klubben som helhet vi må se på de sportslige forutsetninger og resultater.
Det har vært skrevet mange spaltemeter om klubbens ledelse og våre nye amerikanske eiere den siste tiden. Det som er dundrende sikkert er at klubben ikke er klar for å ta opp kampen med de tre andre lagene som kjemper om ligatrofeet. Klubben trenger stødige eiere med langsiktige strategiske planer og som har økonomiske muskler til å gjennomføre dem. Våre amerikanske eiere har ingen av delene, ei heller den innsikt eller forståelse for hvordan Liverpool Football Club og Premier League fungerer.
Jeg tør påstå at Liverpool hadde vært på toppen av tabellen hadde dette fundamentet vært på plass. Da hadde vi handlet den forsvareren vi trengte før sesongstart og vært mye mer robuste når det kladder litt og når vi får den skaden på nøkkelspillere i utsatte posisjoner.
Jeg skal enkelt forsvare de poengene opp til toppen, selv om det er blitt en svakhet for Liverpool å gi bort poeng hjemme, spesielt på 1-0. De ledet 1-0 hjemme og var soleklart bedre enn Chelsea, men Rob Styles ga vekk en merkelig straffe og ett poeng til London. Vi var svake hjemme mot Birmingham og fortjente bare ett poeng i en kamp som bør vinnes. Mot Tottenham åpnet vi feiende flott og på 1-0 sentrer Voronin til Gerrard istedenfor å sette den i mål. Så scorer Spurs to mål ut av det blå, rett før og rett etter pause, vi kramper inn 2-2, men har igjen kasta vekk 2 poeng. Hjemme mot fantastiske Arsenal tar vi ledelsen og fører kampen, det er dog ikke ufortjent at Cesc utligner, men igjen kommer den sent og mot Anfield Road End. Mot Wigan er det spill mot ett mål før Steve Bruce å Bramble stjeler poeng fra oss. Og mot Villa nå sist skjer det igjen. Alle disse målene er kommet mot Anfield Road End, bortsett fra den ene til Robbie Keane, og jeg lurer på hva som foregår. Tar vi med den horrible dømmingen mot Reading og vår nye evne til å tape 0-1 mot United, der vi minst hadde fortjent uavgjort, er det mange poeng ut av vinduet. Vi evner ikke å sette 2-0 i kritiske faser hjemme og vi er for avhengige av Gerrard og Torres.
Crouch scoret sitt første ligamål på evigheter mot Villa og Kuyt har snublet inn ett mot Newcastle og scoret på to straffer mot Everton, det holder ikke. Når Voronin ser ut til å floppe viser det at Liverpool har mangler andre steder enn i forsvar. En toppspiss i tospann med Torres hadde definitivt vært verd mange poeng.
Klubben er nå uansett i en fase der de største spørsmålstegnene er utenfor banen. Hva gjør amerikanerne, vil de selge seg ut eller fortsette å pine oss, sparker de Rafa og vil de fortsatt komme med sårbare opplysninger i media ?
Spør disse yankeedoodledandyene om hvem Liverpool slo i UEFA-cup finalen i 2001, de har ingen anelse og ei heller ingen interesse av slike øyeblikk som har gjort Liverpool så magisk.
For det er nettopp slike øyeblikk vi må fokusere på i disse stormfulle tider. Alle de magiske opplevelsene som vår kjære klubb gir oss, hvert eneste år, ligatittel eller ei. Vi har opplevd noen magiske øyeblikk på Anfield og i Europa som de andre toppklubbene misunner oss.
Vi har dog ikke vunnet ligaen siden John Barnes herja villmann på vingen og Ian Rush scora mål. Scousere og Liverpool fans er sulteforet på det trofeet vi ønsker mest.
Lars Tjernås har helt rett når han påstår vi ikke vinner ligaen i år heller, nå er heller spørsmålet om eiere og ledelse tar grep før neste sesong også fyker med i dragsuget. Arsenal har ny stadion, en av de beste managerne, de beste juniorene og de vil bli fryktelig vanskelig å bryne seg på fremover. Manchester United gjør alt de kan for å holde følge, deres manager er ubestridt sjef og yankeene på Stretford End har lomma full. Lomma full har også Roman i London, og skulle ikke Chelsea vinne i år kommer sikkert Ronaldinho og ett par andre kanoner til brua, uten at den er noen garanti for suksess.
Mange utfordringer står før døren og det er i motgang vi blir sterkere. !
Up the reds og YNWA
Publisert på liverpool.no 26.01.08
Hold your head up high…Liverpool Football Club sliter på flere fronter og det gir de fleste Liverpool supportere dårlig nattesøvn. Vi så det igjen på mandag mot Aston Villa, ett lag som har prestert meget bra denne sesongen, kom til Anfield og møtte ett presset Liverpool. De skapte ingenting og ble tidvis overkjørt av Liverpool, så skjer det som skjedde mot Wigan og som for meg til å lure på om det hviler en forbannelse over Liverpool i ligaen. Frispark inn i boksen og vips så er det utligning ut av det blå og på første fremstøt.
I mandagens Aftenposten mener Lars Tjernås at Liverpool ikke vinner ligaen fordi de har mangler i forvar. Jeg skal si meg delvis enig i det, samtidig som Liverpool har langt flere og mer alvorlige mangler for tiden.
Klubben som organisasjon kunne sikkert vært ett meget attraktivt studium for noen og enhver, og det er i lys av klubben som helhet vi må se på de sportslige forutsetninger og resultater.
Det har vært skrevet mange spaltemeter om klubbens ledelse og våre nye amerikanske eiere den siste tiden. Det som er dundrende sikkert er at klubben ikke er klar for å ta opp kampen med de tre andre lagene som kjemper om ligatrofeet. Klubben trenger stødige eiere med langsiktige strategiske planer og som har økonomiske muskler til å gjennomføre dem. Våre amerikanske eiere har ingen av delene, ei heller den innsikt eller forståelse for hvordan Liverpool Football Club og Premier League fungerer.
Jeg tør påstå at Liverpool hadde vært på toppen av tabellen hadde dette fundamentet vært på plass. Da hadde vi handlet den forsvareren vi trengte før sesongstart og vært mye mer robuste når det kladder litt og når vi får den skaden på nøkkelspillere i utsatte posisjoner.
Jeg skal enkelt forsvare de poengene opp til toppen, selv om det er blitt en svakhet for Liverpool å gi bort poeng hjemme, spesielt på 1-0. De ledet 1-0 hjemme og var soleklart bedre enn Chelsea, men Rob Styles ga vekk en merkelig straffe og ett poeng til London. Vi var svake hjemme mot Birmingham og fortjente bare ett poeng i en kamp som bør vinnes. Mot Tottenham åpnet vi feiende flott og på 1-0 sentrer Voronin til Gerrard istedenfor å sette den i mål. Så scorer Spurs to mål ut av det blå, rett før og rett etter pause, vi kramper inn 2-2, men har igjen kasta vekk 2 poeng. Hjemme mot fantastiske Arsenal tar vi ledelsen og fører kampen, det er dog ikke ufortjent at Cesc utligner, men igjen kommer den sent og mot Anfield Road End. Mot Wigan er det spill mot ett mål før Steve Bruce å Bramble stjeler poeng fra oss. Og mot Villa nå sist skjer det igjen. Alle disse målene er kommet mot Anfield Road End, bortsett fra den ene til Robbie Keane, og jeg lurer på hva som foregår. Tar vi med den horrible dømmingen mot Reading og vår nye evne til å tape 0-1 mot United, der vi minst hadde fortjent uavgjort, er det mange poeng ut av vinduet. Vi evner ikke å sette 2-0 i kritiske faser hjemme og vi er for avhengige av Gerrard og Torres.
Crouch scoret sitt første ligamål på evigheter mot Villa og Kuyt har snublet inn ett mot Newcastle og scoret på to straffer mot Everton, det holder ikke. Når Voronin ser ut til å floppe viser det at Liverpool har mangler andre steder enn i forsvar. En toppspiss i tospann med Torres hadde definitivt vært verd mange poeng.
Klubben er nå uansett i en fase der de største spørsmålstegnene er utenfor banen. Hva gjør amerikanerne, vil de selge seg ut eller fortsette å pine oss, sparker de Rafa og vil de fortsatt komme med sårbare opplysninger i media ?
Spør disse yankeedoodledandyene om hvem Liverpool slo i UEFA-cup finalen i 2001, de har ingen anelse og ei heller ingen interesse av slike øyeblikk som har gjort Liverpool så magisk.
For det er nettopp slike øyeblikk vi må fokusere på i disse stormfulle tider. Alle de magiske opplevelsene som vår kjære klubb gir oss, hvert eneste år, ligatittel eller ei. Vi har opplevd noen magiske øyeblikk på Anfield og i Europa som de andre toppklubbene misunner oss.
Vi har dog ikke vunnet ligaen siden John Barnes herja villmann på vingen og Ian Rush scora mål. Scousere og Liverpool fans er sulteforet på det trofeet vi ønsker mest.
Lars Tjernås har helt rett når han påstår vi ikke vinner ligaen i år heller, nå er heller spørsmålet om eiere og ledelse tar grep før neste sesong også fyker med i dragsuget. Arsenal har ny stadion, en av de beste managerne, de beste juniorene og de vil bli fryktelig vanskelig å bryne seg på fremover. Manchester United gjør alt de kan for å holde følge, deres manager er ubestridt sjef og yankeene på Stretford End har lomma full. Lomma full har også Roman i London, og skulle ikke Chelsea vinne i år kommer sikkert Ronaldinho og ett par andre kanoner til brua, uten at den er noen garanti for suksess.
Mange utfordringer står før døren og det er i motgang vi blir sterkere. !
Up the reds og YNWA
Publisert på liverpool.no 26.01.08
Bragden i Birmingham. 1998
1998. Året da Strømsgodset nesten veltet et helt øyrike.
Strømsgodset - som hadde sluppet inn mål i bøtter og spann i norsk eliteserie - skulle spille e-cup mot Aston Villa på Villa Park den 15. september 1998. Unngå utklassing Den engelske ligalederen møtte et SIF-lag uten Jostein Flo og Erland Johnsen som begge var skadet. Alt lå til rette for en forventet hjemmeseier. Hos bookmakerne var Strømsgodset ansett som totalt sjanseløse. Ingen trodde på Strømsgodset foran denne kampen. Til og med lagets trener - Dag Vidar Kristoffersen - ga klar beskjed om at her var målet bare å unngå utklassing. Avisene i Birmingham hadde fremstilt SIF som "the big looser" i norsk fotball - laget som spilte helt uten systemer - og slapp inn flest mål av alle i den norske eliteserien. Og åpningen av kampen på Villa Park kunne heller ikke vært verre for drammenserne. Hans Erik Ødegaard ble båret ut på båre etter bare syv minutter, hardt kvestet etter en grusom takling av Alan Thompson. Dermed måtte SIF kaste inn juniorspilleren Christer George (19) i heksegryta på Villa Park. Vi ventet bare på at resten av laget også skulle gå gjennom kjøttkverna til hardtspillende Villa-spillere, og forlate banen som slakt. I stedet ble vi vitne til en fotballsensasjon. Michelsen knuste Southgate Anders Michelsen - spilleren som trener Dag Vidar Kristoffersen nylig hadde skjelt ut som både lat og giddalaus - satte fart alene midtveis i første omgang. Michelsen utfordret stjernestopperen Gareth Southgate, tok tilbake ballen da Southgate misset, og skjøt knallhardt på Villa-keeper Mark Bosnich som reddet, men ga retur. Og som verdens kaldeste mann plasserte Michelsen ballen utagbart bak Villa-keeperen. Et lykketreff, trodde Villa-fansen. Og det trodde nok de 150 tilreisende fra Drammen også, helt til vi ble vitne til følgende: Christer George, som bare hadde fått oppleve noen få korte innhopp i eliteserien fordi han enda var for fersk - la en kjempepasning til Rune Hagen - før han løp i posisjon foran mål og fikk ballen tilbake. Så satte han ballen enkelt og greit inn bak Mark Bosnich bare to minutter etter at SIF hadde tatt ledelsen i kampen. Strømsgodset sendte nå sjokkbølger gjennom engelsk fotball ved å lede 2-0 mot ligaleder Aston Villa i Birmingham. - Det var spesielt å gå til pause med 2-0 på Villa Park med SIF-emblemet på brystet, sa Kenneth Karlsen senere om kampen. Utrolige scener utspant seg Vi måtte gni oss i øynene og minnes e-cup statistikken til norske lag på bortebane i England: 13 forsøk og 13 tap. Og vi mintes SIFs tidligere e-cup flauser på fotballøya: 1-6 mot Leeds, 0-11 mot Liverpool og 0-4 mot Arsenal. Var det virkelig det samme laget som hadde 1-9 mot Brann, Moss og Stabæk på sine siste tre kamper vi så i aksjon? Var det virkelig midtstopperne Kenneth Karlsen og Thomas Wæhler som taklet Villas spisser, Julian Joachim og Darren Byfield, omtrent opp på tribunen? De samme SIF-spillerne som begge sto med hendene i lommen på Nadderud i forrige seriekamp. Og var det virkelig puslingen Morten Kihle som "drepte" Aston Villas gjennombruddforsøk fra midtbanen? Villamanager John Gregory fikk tilnærmet panikk etter sjokkbehandlingen før pause. Han dyttet til en UEFA-representant i sinne og løp ut på banen for å hente ballen flere ganger. Med imponerende defensiv jobbing der Thomas Wæhler var tilnærmet feilfri og Glenn Arne Hansen var i Pat Jennings-klasse, holdt drammenserne storfavoritten fra livet i 82 minutter. Midtbanen fungerte i store perioder perfekt, og Ousman Nyan storspilte. Enorme, ufattelige Hansen Glenn Arne Hansen sjokkerte det engelske publikummet med sine fantomredninger og med en vrikket venstreankel sto Hansen kampen ut. Han hadde tydelig vondt, men opptrådte i likhet med mange av sine lagkamerater som positivt dopet av forestillingen. Sjelden er det servert keeperspill på slikt nivå på Villa Park. Etter vel en time tok han pusten fra publikum da han kastet seg opp i krysset og stoppet en heading. Etterpå vartet han opp med en rekke redninger av toppklasse. - Åtti minutter uten baklengsmål mot lederlaget i engelsk liga, på deres egen hjemmebane var stort, uttalte Glenn Arne Hansen senere. - Et adrenalinkick jeg aldri kommer til å glemme, sa keeperkjempen og SIFs beste spiller i 1998. ...og det ble med drømmen Lenge så det ut til å holde tett, men det engelske marerittet dukket opp i sluttminuttene. Dessverre sprakk det for Strømsgodset helt på tampen av kampen, nesten litt ufortjent. For etter den heroiske innsatsen laget viste, hadde de fortjent bedre enn å få to mål mot seg da klokken viste ett minutt igjen å spille. En fryktelig sluttspurt fra hjemmelaget snudde 0-2 til 3-2. Villas seiersmål kom på overtid. Så nær var SIF å bli det aller første norske laget til å vinne en e-cup kamp i England. Først i det nittiende minutt satte nemlig Darius Vassell inn 2-2 for Aston Villa, og tre minutter på overtid scoret samme mann seiersmålet for hjemmelaget, etter at Villa hadde lagt et vanvittig press på Godset i hele 2. omgang.
Kampfakta: Aston Villa - Strømsgodset 3 - 2 ( 0 - 2 ) Villa Park, Birmingham 15.09.1998. Tilsk.: 28 893 0-1: Anders Michelsen (21.min) 0-2: Christer George (23.min) 1-2: Gary Charles (82.min) 2-2: Darius Vassel (90.min) 3-2: Darius Vassel (93.min)
Dommer: H. Strampe (Tyskland)
Strømsgodset: Glenn Arne Hansen, Thomas Wæhler, Kenneth Karlsen, Sander Solberg, Ousman Nyan, Rune Hagen, Hans Erik Ødegaad (Christer George 11.min / Vegard Strøm 71.min), Lars Granaas, Anders Michelsen (Lasse Olsen 88.min), Pål Skistad, Morten Kihle. Aston Villa: Mark Bosnich, Gary Charles, Alan Wright, Gareth Southgate, Mark Draper (Riccardo Scimeca 66.min), Alan Thompson, Julian Joachim, Gareth Barry, Simon Grayson (Ian Taylor 37.min), Lee Hendrie, Darren Byfield (Darius Vassell 80.min).
Tillegg fra Ole A Kristoffersen :
100.000,- satset jeg på Villa sier til 1,30 i odds :)
Strømsgodset - som hadde sluppet inn mål i bøtter og spann i norsk eliteserie - skulle spille e-cup mot Aston Villa på Villa Park den 15. september 1998. Unngå utklassing Den engelske ligalederen møtte et SIF-lag uten Jostein Flo og Erland Johnsen som begge var skadet. Alt lå til rette for en forventet hjemmeseier. Hos bookmakerne var Strømsgodset ansett som totalt sjanseløse. Ingen trodde på Strømsgodset foran denne kampen. Til og med lagets trener - Dag Vidar Kristoffersen - ga klar beskjed om at her var målet bare å unngå utklassing. Avisene i Birmingham hadde fremstilt SIF som "the big looser" i norsk fotball - laget som spilte helt uten systemer - og slapp inn flest mål av alle i den norske eliteserien. Og åpningen av kampen på Villa Park kunne heller ikke vært verre for drammenserne. Hans Erik Ødegaard ble båret ut på båre etter bare syv minutter, hardt kvestet etter en grusom takling av Alan Thompson. Dermed måtte SIF kaste inn juniorspilleren Christer George (19) i heksegryta på Villa Park. Vi ventet bare på at resten av laget også skulle gå gjennom kjøttkverna til hardtspillende Villa-spillere, og forlate banen som slakt. I stedet ble vi vitne til en fotballsensasjon. Michelsen knuste Southgate Anders Michelsen - spilleren som trener Dag Vidar Kristoffersen nylig hadde skjelt ut som både lat og giddalaus - satte fart alene midtveis i første omgang. Michelsen utfordret stjernestopperen Gareth Southgate, tok tilbake ballen da Southgate misset, og skjøt knallhardt på Villa-keeper Mark Bosnich som reddet, men ga retur. Og som verdens kaldeste mann plasserte Michelsen ballen utagbart bak Villa-keeperen. Et lykketreff, trodde Villa-fansen. Og det trodde nok de 150 tilreisende fra Drammen også, helt til vi ble vitne til følgende: Christer George, som bare hadde fått oppleve noen få korte innhopp i eliteserien fordi han enda var for fersk - la en kjempepasning til Rune Hagen - før han løp i posisjon foran mål og fikk ballen tilbake. Så satte han ballen enkelt og greit inn bak Mark Bosnich bare to minutter etter at SIF hadde tatt ledelsen i kampen. Strømsgodset sendte nå sjokkbølger gjennom engelsk fotball ved å lede 2-0 mot ligaleder Aston Villa i Birmingham. - Det var spesielt å gå til pause med 2-0 på Villa Park med SIF-emblemet på brystet, sa Kenneth Karlsen senere om kampen. Utrolige scener utspant seg Vi måtte gni oss i øynene og minnes e-cup statistikken til norske lag på bortebane i England: 13 forsøk og 13 tap. Og vi mintes SIFs tidligere e-cup flauser på fotballøya: 1-6 mot Leeds, 0-11 mot Liverpool og 0-4 mot Arsenal. Var det virkelig det samme laget som hadde 1-9 mot Brann, Moss og Stabæk på sine siste tre kamper vi så i aksjon? Var det virkelig midtstopperne Kenneth Karlsen og Thomas Wæhler som taklet Villas spisser, Julian Joachim og Darren Byfield, omtrent opp på tribunen? De samme SIF-spillerne som begge sto med hendene i lommen på Nadderud i forrige seriekamp. Og var det virkelig puslingen Morten Kihle som "drepte" Aston Villas gjennombruddforsøk fra midtbanen? Villamanager John Gregory fikk tilnærmet panikk etter sjokkbehandlingen før pause. Han dyttet til en UEFA-representant i sinne og løp ut på banen for å hente ballen flere ganger. Med imponerende defensiv jobbing der Thomas Wæhler var tilnærmet feilfri og Glenn Arne Hansen var i Pat Jennings-klasse, holdt drammenserne storfavoritten fra livet i 82 minutter. Midtbanen fungerte i store perioder perfekt, og Ousman Nyan storspilte. Enorme, ufattelige Hansen Glenn Arne Hansen sjokkerte det engelske publikummet med sine fantomredninger og med en vrikket venstreankel sto Hansen kampen ut. Han hadde tydelig vondt, men opptrådte i likhet med mange av sine lagkamerater som positivt dopet av forestillingen. Sjelden er det servert keeperspill på slikt nivå på Villa Park. Etter vel en time tok han pusten fra publikum da han kastet seg opp i krysset og stoppet en heading. Etterpå vartet han opp med en rekke redninger av toppklasse. - Åtti minutter uten baklengsmål mot lederlaget i engelsk liga, på deres egen hjemmebane var stort, uttalte Glenn Arne Hansen senere. - Et adrenalinkick jeg aldri kommer til å glemme, sa keeperkjempen og SIFs beste spiller i 1998. ...og det ble med drømmen Lenge så det ut til å holde tett, men det engelske marerittet dukket opp i sluttminuttene. Dessverre sprakk det for Strømsgodset helt på tampen av kampen, nesten litt ufortjent. For etter den heroiske innsatsen laget viste, hadde de fortjent bedre enn å få to mål mot seg da klokken viste ett minutt igjen å spille. En fryktelig sluttspurt fra hjemmelaget snudde 0-2 til 3-2. Villas seiersmål kom på overtid. Så nær var SIF å bli det aller første norske laget til å vinne en e-cup kamp i England. Først i det nittiende minutt satte nemlig Darius Vassell inn 2-2 for Aston Villa, og tre minutter på overtid scoret samme mann seiersmålet for hjemmelaget, etter at Villa hadde lagt et vanvittig press på Godset i hele 2. omgang.
Kampfakta: Aston Villa - Strømsgodset 3 - 2 ( 0 - 2 ) Villa Park, Birmingham 15.09.1998. Tilsk.: 28 893 0-1: Anders Michelsen (21.min) 0-2: Christer George (23.min) 1-2: Gary Charles (82.min) 2-2: Darius Vassel (90.min) 3-2: Darius Vassel (93.min)
Dommer: H. Strampe (Tyskland)
Strømsgodset: Glenn Arne Hansen, Thomas Wæhler, Kenneth Karlsen, Sander Solberg, Ousman Nyan, Rune Hagen, Hans Erik Ødegaad (Christer George 11.min / Vegard Strøm 71.min), Lars Granaas, Anders Michelsen (Lasse Olsen 88.min), Pål Skistad, Morten Kihle. Aston Villa: Mark Bosnich, Gary Charles, Alan Wright, Gareth Southgate, Mark Draper (Riccardo Scimeca 66.min), Alan Thompson, Julian Joachim, Gareth Barry, Simon Grayson (Ian Taylor 37.min), Lee Hendrie, Darren Byfield (Darius Vassell 80.min).
Tillegg fra Ole A Kristoffersen :
100.000,- satset jeg på Villa sier til 1,30 i odds :)
Vi vinner Premier League om Rafa tør satse offensivt !
Vi vinner Premier League hvis Rafa tør satse offensivt.
Undertegnede har som de fleste andre røde hatt en svært tung dag. For å slippe å tenke på gårdagens sure poengtap i derbyet, har jeg jobbet ekstra lenge og hardt. Men jeg klarer ikke slutte å tenke på dette og skriver derfor noen ord. Det ble litt vasking seint i går etter diverse knuste gjenstander og noen blomster som måtte begraves. Typisk at vi får den imot rett før slutt etter helgas resultater der vi også fikk mål mot oss på overtid. Følelsen jeg tror mange satt med før slutt var at Everton ville få sine muligheter, og når Yossi klønete lager ett livsfarlig frispark ”visste” de fleste at dette ble mål. Jeg synes Rafa er en fantastisk Manager, den beste vi kunne ha, men jeg synes også han kan bli bedre.
Han kan bli mer offensiv og han kan bli bedre til å ta selvkritikk etter opplagte feilvalg.
Ser vi på kampene vi har spilt denne sesongen er det mange kamper der vi har slitt med det offensive spillet. Det virker på meg som om Rafa satser på 1-0, bortsett fra mot Tottenham der vi imponerte og ble ranet.
Ser vi bort fra Standard Liege, der vi også sleit voldsomt og de andre CL matchene har ligakampene på Anfield vært en slitsom affære.
Mot Middlesbro sleit vi voldsomt med å skape målsjanser og hadde flaks som vant på overtid. Jeg mener personlig at Kuyt ikke skal brukes hjemme mot lag vi skal dominere mot. Mot Man U hjemme spiller ingenting annet enn resultatet noen rolle, og når vi snur 0-1 etter en solid kamp fikk de fleste av oss god forankring i vår tro på ligaen. Så kommer nykomlingen Stoke til Anfield og henter hjem poeng. Urettferdig eller ikke, det kan vise seg at dette kan bli vår bane i år. For Rafa er sta som en bukk og kjører samme taktikk gang på gang mot disse antatt svakere lag. Vi tok en dacapo mot Wigan, selv om vi vant etter å ha ligget under to ganger. Wet Brom ble for små, men mot Fulham var det påan igjen, 0-0 og en ny dose frustrasjon i blodet til røde fans. Så kommer Wet Ham og henter poeng, 0-0 igjen på Anfield er for svakt, Torres eller ei. Nykomlingen Hull vil heller ikke være dårligere og sjokkerer Annieroadend, Gerrard hjelper oss tilbake, men vi klarer ikke å vinne kampen. I går kom Everton og ga oss en veldig god fight, men da vi kommer foran og det lukter seier blir vi livredd og mister totalt grepet på kampen. Dette er definitivt manager Rafael Benitez sitt ansvar og slik jeg skjønner det analyserer han kampene nøye etterpå. Da skal det ikke være så vanskelig og finne svaret på hvorfor vi gir fra oss føringen. Jeg er helt enig med Rafa at vi alle hadde vært fornøyd før sesongstart om vi skulle ligge på toppen etter 22 runder. Problemet er bare at vi er bedre enn dette, og jeg savner en tøffere innstilling og taktikk hjemme mot svakere lag. Borte har vi levert sterke saker mot Man City, Chelsea, Tottenham, Blackburn og Newcastle, mot Bolton og Arsenal var det også tilfredstillende.
Nå må Rafa være offensiv og angripe når vi skal og forsvare oss når vi må. Vi kan ikke sitte rolig og analysere situasjonen. Vi er definitivt i stand til å vinne ligaen, vi er i god posisjon og vi har forhåpentligvis litt ”tur” igjen på kontoen. Jeg likte oppstillingen i går, men sier meg enig med Flatin sin vurdering på db.no i dag. Keane sliter fordi han ikke passer inn med Torres, Kuyt er best på benken mot de svake lagene da han overhodet ikke er i stand til å utfordre, og målene renner ikke inn fra den kanten. Jeg er også enig med Joar at Ryan Babel kunne vært gitt mer tillit, selv om han var pølse mot Preston. Leiva må vrakes fra laget, hvorfor tviholder Rafa på denne mannen.
Jeg har snakket med snåsamannen, diverse samer med ”gane” krefter og jeg har troa på ligagull. Flybillett er bestilt og en stor flaske champagne er lagt på is. Hva sier du til en liten fest i mai Rafael ? Du bestemmer ! Publisert 21.01.09 på Liverpool.no blog
Undertegnede har som de fleste andre røde hatt en svært tung dag. For å slippe å tenke på gårdagens sure poengtap i derbyet, har jeg jobbet ekstra lenge og hardt. Men jeg klarer ikke slutte å tenke på dette og skriver derfor noen ord. Det ble litt vasking seint i går etter diverse knuste gjenstander og noen blomster som måtte begraves. Typisk at vi får den imot rett før slutt etter helgas resultater der vi også fikk mål mot oss på overtid. Følelsen jeg tror mange satt med før slutt var at Everton ville få sine muligheter, og når Yossi klønete lager ett livsfarlig frispark ”visste” de fleste at dette ble mål. Jeg synes Rafa er en fantastisk Manager, den beste vi kunne ha, men jeg synes også han kan bli bedre.
Han kan bli mer offensiv og han kan bli bedre til å ta selvkritikk etter opplagte feilvalg.
Ser vi på kampene vi har spilt denne sesongen er det mange kamper der vi har slitt med det offensive spillet. Det virker på meg som om Rafa satser på 1-0, bortsett fra mot Tottenham der vi imponerte og ble ranet.
Ser vi bort fra Standard Liege, der vi også sleit voldsomt og de andre CL matchene har ligakampene på Anfield vært en slitsom affære.
Mot Middlesbro sleit vi voldsomt med å skape målsjanser og hadde flaks som vant på overtid. Jeg mener personlig at Kuyt ikke skal brukes hjemme mot lag vi skal dominere mot. Mot Man U hjemme spiller ingenting annet enn resultatet noen rolle, og når vi snur 0-1 etter en solid kamp fikk de fleste av oss god forankring i vår tro på ligaen. Så kommer nykomlingen Stoke til Anfield og henter hjem poeng. Urettferdig eller ikke, det kan vise seg at dette kan bli vår bane i år. For Rafa er sta som en bukk og kjører samme taktikk gang på gang mot disse antatt svakere lag. Vi tok en dacapo mot Wigan, selv om vi vant etter å ha ligget under to ganger. Wet Brom ble for små, men mot Fulham var det påan igjen, 0-0 og en ny dose frustrasjon i blodet til røde fans. Så kommer Wet Ham og henter poeng, 0-0 igjen på Anfield er for svakt, Torres eller ei. Nykomlingen Hull vil heller ikke være dårligere og sjokkerer Annieroadend, Gerrard hjelper oss tilbake, men vi klarer ikke å vinne kampen. I går kom Everton og ga oss en veldig god fight, men da vi kommer foran og det lukter seier blir vi livredd og mister totalt grepet på kampen. Dette er definitivt manager Rafael Benitez sitt ansvar og slik jeg skjønner det analyserer han kampene nøye etterpå. Da skal det ikke være så vanskelig og finne svaret på hvorfor vi gir fra oss føringen. Jeg er helt enig med Rafa at vi alle hadde vært fornøyd før sesongstart om vi skulle ligge på toppen etter 22 runder. Problemet er bare at vi er bedre enn dette, og jeg savner en tøffere innstilling og taktikk hjemme mot svakere lag. Borte har vi levert sterke saker mot Man City, Chelsea, Tottenham, Blackburn og Newcastle, mot Bolton og Arsenal var det også tilfredstillende.
Nå må Rafa være offensiv og angripe når vi skal og forsvare oss når vi må. Vi kan ikke sitte rolig og analysere situasjonen. Vi er definitivt i stand til å vinne ligaen, vi er i god posisjon og vi har forhåpentligvis litt ”tur” igjen på kontoen. Jeg likte oppstillingen i går, men sier meg enig med Flatin sin vurdering på db.no i dag. Keane sliter fordi han ikke passer inn med Torres, Kuyt er best på benken mot de svake lagene da han overhodet ikke er i stand til å utfordre, og målene renner ikke inn fra den kanten. Jeg er også enig med Joar at Ryan Babel kunne vært gitt mer tillit, selv om han var pølse mot Preston. Leiva må vrakes fra laget, hvorfor tviholder Rafa på denne mannen.
Jeg har snakket med snåsamannen, diverse samer med ”gane” krefter og jeg har troa på ligagull. Flybillett er bestilt og en stor flaske champagne er lagt på is. Hva sier du til en liten fest i mai Rafael ? Du bestemmer ! Publisert 21.01.09 på Liverpool.no blog
Abonner på:
Innlegg (Atom)
