Elsker Liverpool og hater Everton, nesten så mye som Manchester United.

Jeg har fulgt engelsk fotball siden jeg kan huske og særlig fra jeg var 10 år. Litt tilfeldig fikk jeg ett skjerf fra søstra mi som hadde vært på Stamford Bridge og sett Liverpool vinne. Hatet til Everton har egentlig aldri vært så sterkt, på midten av 80-tallet var gigantene fra Merseyside dominerende i England. "Beating the blues" var det beste vi viste på den tiden, men hatet har aldri nådd taket slik som det er med de røde fra Manchester. Jeg skrev rapporter fra hver kamp på den tida og dagboka er blytung med fine minner, fra en tid da Liverpool var fullstendig overlegne. Bortskjemt krevde man gjerne flere titler hvert eneste år og tapet i semifinalen FA-Cupen mot Crystal Palace (3-4 og Pardew matchwinner) kan ha endret mye av historien til fordel Manchester United. De vant FA-Cupen etter omkamp i finalen, trolig ville Sir Alex sklidd ut porten på Stretford End om ikke den pokalen hadde havnet i Salford. Etter den tid har Manchester United dominert på samme måte som Liverpool dominerte på 70 og 80 tallet. Liverpool stilte i hvite dresser før finalen på Wembley i 96 og Spice Boys med Jamie Redknapp, Steve McManaman, Robbie Fowler og Stan Collymore tapte 0-1. Manchester United fikk dermed Merseyside revansj siden de tapte for Everton året før. Everton har ikke vunnet noe som helst etter dette, helt iskaldt. Den kanskje mest dramatiske måneden i Liverpools historie utspiller seg fra 1991 da Liverpool spilte 4 kamper på rad mot Everton. Vi vant ligakampen i begynnelsen av februar før det ble uavgjort i FA-Cupen, 0-0 på Anfield og 4-4 på Goodison, en ellevill kamp. Deretter trakk Kenny Dalglish seg som manager før vi gikk på hodet ut av FA-Cupen. Det var sjokkerende for alle røde og presset på Kenny var enormt og i ettertid ser man helt klart at Hillsborough hadde sin pris. Ikveld er det en ny fantastisk cupkamp mot lillebror Everton på Anfield. Nylig ranet Rooney og Co med seg 1-1 fra Anfield i ligaen og nå er de røde sugne på revansj.