Første halvdel av sesongen 09/10 har vært en katastrofe for Liverpool FC.
Kampen har vært preget av langt flere negative hendelser enn positive.
Kan Positiv komme tilbake i 2. omgang ?
Negativ - Positiv 5-2
1-0. Allerde etter 1 minutt får skuta ett skudd for baugen da Tottenham vinner fortjent 2-1 på WHL.
1-1. Nydelig utligning mot Stoke og Glen Johnson viser seg som ett svært godt kjøp.
2-1. Første hjemmetap i ligaen siden desember 07 da Villa vinner 3-1 etter en svak kamp av laget og kapteinen.
2-1. Stor sjanse for negativ til å øke ledelsen, men positiv slipper unna med 1-0 over Debrecen.
2-1. Positiv får ett mål feilaktig annulert etter 3-2 borte mot West Ham, avansement mot Leeds og storspill mot Hull.
3-1. Mot spillets gang øker negativ ledelsen etter at Fiorentina sender ett meget svakt Liverpool hjem til England med pinlige følelser.
4-1. Tap mot Chelsea, en badeball på Stadium of Light og ett nytt hjemmetap mot Lyon fører negativ i solid ledelse.
4-2. For en scoring, Positiv er med i kampen etter en solid triumf mot Man. Utd hjemme på Anfield. Ngog har ett lite gjennombrudd.
4-2. Nære at Negativ øker, to tap i London mot Arsenal og Fulham og Liverpool taper de kamper man har mulighet til å tape.
5-2. Negativ øker ledelsen etter at Liverpool dundrer ut av CL og fortsetter med tap mot Arsenal på Anfield.
5-2. Både Negativ og Positiv har sjanser rett før pause (jula), først Positiv med ett godt langskudd mot Wigan, men Negativ er mye nærmere med tap mot Portsmouth.
Pauserapport:
Liverpool FC har hatt en av sine værste sesongåpninger på mange år. De har dummet seg ut i CL og kvittet seg med mye cash, Europaligaen kan bli festlig rent sportslig, mendet er også alt.
På Anfield har vi tapt hele 4 kamper denne høsten, det er meget svakt, selv om skader og utur er noe av skylda, må Rafa ta sin del.
Liverpool FC er i en kritisk situasjon der man på kort sportslig sikt må komme tilbake i form å begynne å vinne kamper.De må også klore seg fast i poeng der de kan og vise en helt annen spirit, spirit of Shankly.
På lang sikt må man få inn nye eiere, med passion og penger, bygge nytt stadion og deretter invesetere riktig i overgangsmarkedet.Standard Chartered avtalen må brukes for alt den er verdt fremover.
Man trenger sterkere saker enn te å varme seg på nå :)
God jul og godt nytt rødt år !
mandag 21. desember 2009
fredag 13. november 2009
Riise, Chippen og gutta fra Nord.
31.10.05-02.11.05
Da Ryanair klinket til med direkte rute fra Torp til John Lennon Airport i Liverpool bestemte vi oss for å prøve det super-billige tilbudet og dra på tur. CL-matchen mot Anderlecht passet i guttas kalender, ikke bare bare å dra i uka når du jobber for fullt i finans-verdenen, budbil og pølse-businessen.
Gutta bestilte fly med Ryanair og sjekket litt med billetter til matchen. Siden vi hadde gått på en smell tidligere, var det viktig med billett i forkant. Vi bestilte en pakke hos tiatravels og Tage Herstad i Anfield Road 99. Smellen vi hadde gått på var i Carling-Cup finalen mot Chelsea. En av årets tur-deltakere hadde reist helt fra Bøler til Cardiff for å se matchen på pub, heldigvis med mange Liverpool supportere. Vi var to som dro og klarte bare oppdrive en billett, tross bud på 250£ pr.billett., dermed var det kron og mynt, og den ulykksalige Kirkenes-væringen måtte se matchen på pub. Jeg, som regnes som fetter anton etter mitt "lille" spill på Aston Villa - Strømsgodset i 98 (Villa snudde 0-2 til seier og 100 store var utenfor fare), vant myntkastet og fikk oppleve Millennium Stadium, en fantastisk opplevelse selv om Stevie G snudde matchen for Terry og co.
Ryanair flyr faste ruter og avgangen fra Torp er 21.25 på kvelden. Gutta var tidlig på plass, og fikk seg noen skummende med undermål til 62,- kr før avgang. Pinten i Liverpool koster £1.69 og det er jo over tre ganger så billig og grunn nok til å ta en tur. I innsjekken var det mange som hadde samme ærend som oss, at rødluggen Olav var å se på flyet kom ikke som noe sjokk. Ryanair har hatt stor suksess og vi merket litt hvorfor, de er lynraske , stabler folk som kveg og selger junk og skrapelodd til spillelystne ombord. Vi lander på John Lennon Airport nesten en halvtime før tida og er raskt i en drosje på vei mot 99.
Hos Tage blir nøkler byttet mot Jægermeister, noe Tage må ha for å leve sitt noe hektiske liv som rød. 99 fylles med 18 forhåpningsfulle som ønsker seg en spesiell Anfield opplevelse med flomlys og kanskje noen mål mot The Kop ?
Mandag 31. oktober er Halloween, så gutta klisjer på seg noe "Old Spice" og vender nesa mot city centre. En pub til pub runde avsluttes på Angel`s, en av Liverpool dårlige strippebuler med £5 for en liten "lap".
Tirsdag morgen er det tidlig opp, undertegnede har bodd i 99 før, så det holder med litt vann i ansiktet, selv om standarden på wc har steget fra 1 til 2. Tage utbedrer hele tiden og vi var fornøyde med det nye Liverpool sengesettet og biljard bordet. Siden Anfield bare er et dårlig steinkast unna, drar vi bort i shoppen og kjøper litt "stash", labber litt rundt og koser oss. Det er tross alt Tirsdag 01. November og vi skulle egentlig solgt annonser, lån, pølser og svetta litt bak rattet. Vi er han fra Kirknes, som heter Rune Aslaksen og er full av beundring over Anfield siden dette er hans første tur hit. Dog var han i Dortmund og så Alaves bli kneblet i den fantastiske matchen på Westfalen, men nå var han på besøk i selveste mekka. Rainer Nilsen, gammel håndball-kjempe fra Harstad stod side om side med Shankly statuen og målte størrelse. Wiggo Danielsen fra Harstad stod med blanke øyne og tenkte på de nakne damene fra Angel`s og alle bud turene som gikk fløyten. Undertegnede Ole Kristoffersen er også utvandret fra Harstad. jeg fikk hilst på dagens dommer Kim Milton Nielsen og plundret litt med dagens spill. Vi undret oss selvsagt over den særdeles "hyggelige" gata Tinsley Street bak Main Stand, der var det "liv" gitt.
Etter en tur i by`n bar det opp på Anfield igjen og oppladning før match. Sandon, The Park og Albert ble besøkt førvi vandret gjennom lukene til Anfield. Jeg hadde billett på The Kop og satt alene, mens Rune, Rainer og Wiggo satt på lower centenary. Forrige sesong vant Liverpool Champions League og veldig mange mener den fantastiske stemningen hjalp laget til seier mot Olympiakos, Chelsea og Juve på Anfield. Vi fikk frysninger da YNWA runget før kampstart og minnene fra Istanbul kom da "five times" løftet taket. Allerede under oppvarming så vi at Stevie G virket pigg og god følelsen steg betraktelig da vi skjønte at både Gerrard og Alonso skulle spille. Som mange andre synes vi de to er totalt uunnværlig for Liverpool anno 2005.
Dette er ikke noe kampreferat, det tar andre seg av. Men det kan jo nevnes at vi vant 3-0 etter mål av Morientes ,Garcia og Cisse. Jeg fikk to spillemål mot The Kop og var i likhet med resten av gutta svært fornøyd med både atmosfære og match. Etter matchen bar det bort på Sandon for noen kalde pints, dog er gutta proffesjonelle og hadde sørget for 5cl lomme snacks under matchen. På Sandon var det bra trøkk og selvmålet til Dorsin ble vist i replay på Sky.
Natta kom raskt på nordlendingene og puta ble besøkt etter en øl på The Arkles.
Returen fra John Lennon klokka 14.00 gjorde at det bare ble tid til en liten "promenad" i Lower Breck Road og Stanley Park. Flyselskaper blir målt hvor ofte de holder "schedule" og vi skjønner godt at irene er på topp, vi dro før tida og landet utenfor nyopprykkede Sandefjord vel 50 minutter før tida. Alt i alt en svært vellykket tur, sett i lys av minnene og opplevelsen (og vi lever jo for de gode minnene og opplevelsene), og vi anbefaler gjerne både Ryanair og Anfield Road 99.
Writer : Ole Kristoffersen
Photos : Kirkeby
På trykk i Kopite.
Da Ryanair klinket til med direkte rute fra Torp til John Lennon Airport i Liverpool bestemte vi oss for å prøve det super-billige tilbudet og dra på tur. CL-matchen mot Anderlecht passet i guttas kalender, ikke bare bare å dra i uka når du jobber for fullt i finans-verdenen, budbil og pølse-businessen.
Gutta bestilte fly med Ryanair og sjekket litt med billetter til matchen. Siden vi hadde gått på en smell tidligere, var det viktig med billett i forkant. Vi bestilte en pakke hos tiatravels og Tage Herstad i Anfield Road 99. Smellen vi hadde gått på var i Carling-Cup finalen mot Chelsea. En av årets tur-deltakere hadde reist helt fra Bøler til Cardiff for å se matchen på pub, heldigvis med mange Liverpool supportere. Vi var to som dro og klarte bare oppdrive en billett, tross bud på 250£ pr.billett., dermed var det kron og mynt, og den ulykksalige Kirkenes-væringen måtte se matchen på pub. Jeg, som regnes som fetter anton etter mitt "lille" spill på Aston Villa - Strømsgodset i 98 (Villa snudde 0-2 til seier og 100 store var utenfor fare), vant myntkastet og fikk oppleve Millennium Stadium, en fantastisk opplevelse selv om Stevie G snudde matchen for Terry og co.
Ryanair flyr faste ruter og avgangen fra Torp er 21.25 på kvelden. Gutta var tidlig på plass, og fikk seg noen skummende med undermål til 62,- kr før avgang. Pinten i Liverpool koster £1.69 og det er jo over tre ganger så billig og grunn nok til å ta en tur. I innsjekken var det mange som hadde samme ærend som oss, at rødluggen Olav var å se på flyet kom ikke som noe sjokk. Ryanair har hatt stor suksess og vi merket litt hvorfor, de er lynraske , stabler folk som kveg og selger junk og skrapelodd til spillelystne ombord. Vi lander på John Lennon Airport nesten en halvtime før tida og er raskt i en drosje på vei mot 99.
Hos Tage blir nøkler byttet mot Jægermeister, noe Tage må ha for å leve sitt noe hektiske liv som rød. 99 fylles med 18 forhåpningsfulle som ønsker seg en spesiell Anfield opplevelse med flomlys og kanskje noen mål mot The Kop ?
Mandag 31. oktober er Halloween, så gutta klisjer på seg noe "Old Spice" og vender nesa mot city centre. En pub til pub runde avsluttes på Angel`s, en av Liverpool dårlige strippebuler med £5 for en liten "lap".
Tirsdag morgen er det tidlig opp, undertegnede har bodd i 99 før, så det holder med litt vann i ansiktet, selv om standarden på wc har steget fra 1 til 2. Tage utbedrer hele tiden og vi var fornøyde med det nye Liverpool sengesettet og biljard bordet. Siden Anfield bare er et dårlig steinkast unna, drar vi bort i shoppen og kjøper litt "stash", labber litt rundt og koser oss. Det er tross alt Tirsdag 01. November og vi skulle egentlig solgt annonser, lån, pølser og svetta litt bak rattet. Vi er han fra Kirknes, som heter Rune Aslaksen og er full av beundring over Anfield siden dette er hans første tur hit. Dog var han i Dortmund og så Alaves bli kneblet i den fantastiske matchen på Westfalen, men nå var han på besøk i selveste mekka. Rainer Nilsen, gammel håndball-kjempe fra Harstad stod side om side med Shankly statuen og målte størrelse. Wiggo Danielsen fra Harstad stod med blanke øyne og tenkte på de nakne damene fra Angel`s og alle bud turene som gikk fløyten. Undertegnede Ole Kristoffersen er også utvandret fra Harstad. jeg fikk hilst på dagens dommer Kim Milton Nielsen og plundret litt med dagens spill. Vi undret oss selvsagt over den særdeles "hyggelige" gata Tinsley Street bak Main Stand, der var det "liv" gitt.
Etter en tur i by`n bar det opp på Anfield igjen og oppladning før match. Sandon, The Park og Albert ble besøkt førvi vandret gjennom lukene til Anfield. Jeg hadde billett på The Kop og satt alene, mens Rune, Rainer og Wiggo satt på lower centenary. Forrige sesong vant Liverpool Champions League og veldig mange mener den fantastiske stemningen hjalp laget til seier mot Olympiakos, Chelsea og Juve på Anfield. Vi fikk frysninger da YNWA runget før kampstart og minnene fra Istanbul kom da "five times" løftet taket. Allerede under oppvarming så vi at Stevie G virket pigg og god følelsen steg betraktelig da vi skjønte at både Gerrard og Alonso skulle spille. Som mange andre synes vi de to er totalt uunnværlig for Liverpool anno 2005.
Dette er ikke noe kampreferat, det tar andre seg av. Men det kan jo nevnes at vi vant 3-0 etter mål av Morientes ,Garcia og Cisse. Jeg fikk to spillemål mot The Kop og var i likhet med resten av gutta svært fornøyd med både atmosfære og match. Etter matchen bar det bort på Sandon for noen kalde pints, dog er gutta proffesjonelle og hadde sørget for 5cl lomme snacks under matchen. På Sandon var det bra trøkk og selvmålet til Dorsin ble vist i replay på Sky.
Natta kom raskt på nordlendingene og puta ble besøkt etter en øl på The Arkles.
Returen fra John Lennon klokka 14.00 gjorde at det bare ble tid til en liten "promenad" i Lower Breck Road og Stanley Park. Flyselskaper blir målt hvor ofte de holder "schedule" og vi skjønner godt at irene er på topp, vi dro før tida og landet utenfor nyopprykkede Sandefjord vel 50 minutter før tida. Alt i alt en svært vellykket tur, sett i lys av minnene og opplevelsen (og vi lever jo for de gode minnene og opplevelsene), og vi anbefaler gjerne både Ryanair og Anfield Road 99.
Writer : Ole Kristoffersen
Photos : Kirkeby
På trykk i Kopite.
fredag 23. oktober 2009
Mr Michael Owen
Liverpool-ManU 2-0 , Ligacupfinale 2003 i Cardiff. Owen lager 2-0
Mr Michael Owen
Manor House Stables
Hampton
Malpas
Cheshire
SY14 8AB Oslo, 24. October 2009.
Statements in media…
Reading about your new statements in the media is just ridiculus and you only hurt your own integrity and name. It`s a shame Mr. Owen
LIVERPOOL FC is the most successful club in English history, that’s a fact. You of all people should know that.
LIVERPOOL FC have fans all over the world as Real Madrid, Barcelona and Man U, probably most worldwide.
And you are not playing for England in the World Cup.
Wish you luck with all the horses :)
Regards
Ole A Kristoffersen
Haakon Tveters vei 57
0686 Oslo
Norway
søndag 19. juli 2009
Mr Michael Owen
Mr Michael Owen
Manor House Stables
Hampton
Malpas
Cheshire
SY14 8AB Oslo, 13.July 2009.
Signing for Manchester United.
As a Liverpool fan it`s strange to se you appear on pictures in a Man U shirt.
The decision and the circumstances around this hopeless signing is best known by you and from a professional point of view everybody but Liverpool fans could understand you.
I hope you stay away from injuries, but I do hope you fail at Old Trafford.
I remember you scored the second and winning the league cup in 2003, against Man U.
It`s a good memory, but that`s history now.
You are one of Liverpools best strikers ever, but you are not a Liverpool legend like
Robbie Fowler, Ian Rush and Kenny Dalglish.
Why didn`t you move to Liverpool after Real Madrid ?
I am certain that Liverpool will do better than Man U the next couple of years.
Playing for Man U when Liverpool winning the league.......(postet 19.07.09)
Manor House Stables
Hampton
Malpas
Cheshire
SY14 8AB Oslo, 13.July 2009.
Signing for Manchester United.
As a Liverpool fan it`s strange to se you appear on pictures in a Man U shirt.
The decision and the circumstances around this hopeless signing is best known by you and from a professional point of view everybody but Liverpool fans could understand you.
I hope you stay away from injuries, but I do hope you fail at Old Trafford.
I remember you scored the second and winning the league cup in 2003, against Man U.
It`s a good memory, but that`s history now.
You are one of Liverpools best strikers ever, but you are not a Liverpool legend like
Robbie Fowler, Ian Rush and Kenny Dalglish.
Why didn`t you move to Liverpool after Real Madrid ?
I am certain that Liverpool will do better than Man U the next couple of years.
Playing for Man U when Liverpool winning the league.......(postet 19.07.09)
onsdag 25. mars 2009
Liverpool vinner Premier League
Vi vinner Premier League
Jeg har tidligere skrevet om min tro på ligagull i år, og den er blitt sterkere de siste ukene.
Våre knallsterke resultater mot Real Madrid, Manchester United og Aston Villa har fått frem optimismen hos de fleste røde, ja alle røde blomstrer av gull nå.
Begrunnelsen er enkel, men den er forankret i fakta og form, samt analysering av våre konkurrenter.
Enkel fordi vi er 1 poeng bak tabelltopp med kun 8 kamper igjen og spille. Liverpool har ikke vunnet ligaen siden John Barnes og Ian Rush herja, det husker knapt halvparten av supporter klubbens medlemmer. Motivasjonen og suget etter ligagull må være størst på Anfield, det tror jeg både Man U og Chelsea fans er enige i.
Fakta fordi vi har verdens beste midtbanespiller i Steven Gerrard og verdens beste spiss i Fernando Torres. Begge virker å være i toppform og ha momentumet inne for de siste kampene. Vi har en av verdens beste keepere i Pepe Reina, spanjolen blomstrer for tiden og er på vei mot nye ”cleen sheets” rekorder. Vi har to av de mest undervurderte backene i ligaen i Alvaro Arbeloa og Fabio Aurelio. Spesielt Aurelio har vist seg som en klassespiller så lenge skadene ikke ødelegger. Vi har verdens mest hardtarbeidende spiller i Dirk Kuyt, hans vilje og glød blir viktig mot målet. Vi har verdens største klubbspiller i Jamie Carragher, skjorta er rød og hjertet er rødt. Vi har en av de mest lovende stopperne i verden i Martin Skrtel, han virker å være vår Vidic og det er toppen. Vi har kapteinen på Argentinas landslag, Javier Mascherano og playmakeren Alonso på midten, det er klasse alle dager i uka. Vi har en spennende ving i Albert Riera, som alt i alt har vært en positiv og god tilvekst på venstre kant. Her har vi også det største talentet fra Nederland, Ryan Babel i back-up. Vi har også Yossi Benayoun i bakhånd, en fransk antilope i N`Gog og en liten plugg i El Zhar på benken. Insua, Hyypia, Agger, Cavalieri og Dossena er også klare til innsats og sistnevnte blir kanskje matchvinner ?
Form fordi vår formkurve peker rett i taket, mens den peker motsatt vei for våre rivaler. Den AIG infiserte klubben i Salford virker å være rystet og ute av form. Etter en lang rekke med seiere trodde de fleste at dettte ble enkelt mot Mai. Bookmakere har allerede betalt ut på United som ligavinner. Når formen nå virker å være synkende, stang inn har blitt til stang ut, ja da skal de få kjempe med nebb og klør for gullet. I stigende form vant de knepent mot Man City, Sunderland, M`boro, Stoke, Bolton, Everton og Blackburn. Alle kamper der form (flyt) og det lille ekstra ble avgjørende hver gang, samt ett uhyre stramt forsvar ledet av Vidic og Van der Sar. United har også en beintøff Wembley kamp mot Everton å hanskes med, samt Champions League kampene mot Porto. At de har plukket tre røde kort på nøkkelspillere som Vidic, Scholes og Rooney er heller ikke positivt. Chelsea har fått Guus Hiddink som manager og virket å være pågang, men tap mot Spurs i helga gjør at avstanden blir for stor.
Våre gutter har vært gjennom en downperiode, slik alle har i løpet av en sesong. Det virker som den er forbi, for å si det pent. De har tross alt banket Real Madrid 5-0 over to kamper, de har banket Manchester U 6-2 over to kamper, de har banka Aston Villa 5-0 over to kamper, de har banka Chelsea 3-0 over to kamper og de har 1-1 fra Emirates.
Hvorfor skal ikke disse gutta tro på ligagull ? Jeg tror det holder med 85 poeng for å vinne Premier League i år, kanskje må vi ha ett poeng til. Det betyr at vi må vinne 7 av de siste 8 kampene. Klarer vi å holde gutta skadefrie de neste ukene, holde momentumet oppe og ha flyt og marginer med oss, ja da blir det gull. Da slår vi Fulham, Blackburn, Hull, Newcastle, West Ham, West Bromwich og får revansj mot ranet på White Hart Lane i siste kamp. Da holder det med uavgjort mot Gunners. Vi må også huske på at de aller fleste av våre spillere har vært i Liverpool noen år, de kjenner hverandre og klubbens/fansens vanvittige sug etter ligagull veldig godt. De vet også hva som forventes og kreves de neste ukene, jeg tror de går til oppgaven med tro og stinne av selvtillit, ikke uten grunn.
Spennende blir det hvertfall !
Jeg har tidligere skrevet om min tro på ligagull i år, og den er blitt sterkere de siste ukene.
Våre knallsterke resultater mot Real Madrid, Manchester United og Aston Villa har fått frem optimismen hos de fleste røde, ja alle røde blomstrer av gull nå.
Begrunnelsen er enkel, men den er forankret i fakta og form, samt analysering av våre konkurrenter.
Enkel fordi vi er 1 poeng bak tabelltopp med kun 8 kamper igjen og spille. Liverpool har ikke vunnet ligaen siden John Barnes og Ian Rush herja, det husker knapt halvparten av supporter klubbens medlemmer. Motivasjonen og suget etter ligagull må være størst på Anfield, det tror jeg både Man U og Chelsea fans er enige i.
Fakta fordi vi har verdens beste midtbanespiller i Steven Gerrard og verdens beste spiss i Fernando Torres. Begge virker å være i toppform og ha momentumet inne for de siste kampene. Vi har en av verdens beste keepere i Pepe Reina, spanjolen blomstrer for tiden og er på vei mot nye ”cleen sheets” rekorder. Vi har to av de mest undervurderte backene i ligaen i Alvaro Arbeloa og Fabio Aurelio. Spesielt Aurelio har vist seg som en klassespiller så lenge skadene ikke ødelegger. Vi har verdens mest hardtarbeidende spiller i Dirk Kuyt, hans vilje og glød blir viktig mot målet. Vi har verdens største klubbspiller i Jamie Carragher, skjorta er rød og hjertet er rødt. Vi har en av de mest lovende stopperne i verden i Martin Skrtel, han virker å være vår Vidic og det er toppen. Vi har kapteinen på Argentinas landslag, Javier Mascherano og playmakeren Alonso på midten, det er klasse alle dager i uka. Vi har en spennende ving i Albert Riera, som alt i alt har vært en positiv og god tilvekst på venstre kant. Her har vi også det største talentet fra Nederland, Ryan Babel i back-up. Vi har også Yossi Benayoun i bakhånd, en fransk antilope i N`Gog og en liten plugg i El Zhar på benken. Insua, Hyypia, Agger, Cavalieri og Dossena er også klare til innsats og sistnevnte blir kanskje matchvinner ?
Form fordi vår formkurve peker rett i taket, mens den peker motsatt vei for våre rivaler. Den AIG infiserte klubben i Salford virker å være rystet og ute av form. Etter en lang rekke med seiere trodde de fleste at dettte ble enkelt mot Mai. Bookmakere har allerede betalt ut på United som ligavinner. Når formen nå virker å være synkende, stang inn har blitt til stang ut, ja da skal de få kjempe med nebb og klør for gullet. I stigende form vant de knepent mot Man City, Sunderland, M`boro, Stoke, Bolton, Everton og Blackburn. Alle kamper der form (flyt) og det lille ekstra ble avgjørende hver gang, samt ett uhyre stramt forsvar ledet av Vidic og Van der Sar. United har også en beintøff Wembley kamp mot Everton å hanskes med, samt Champions League kampene mot Porto. At de har plukket tre røde kort på nøkkelspillere som Vidic, Scholes og Rooney er heller ikke positivt. Chelsea har fått Guus Hiddink som manager og virket å være pågang, men tap mot Spurs i helga gjør at avstanden blir for stor.
Våre gutter har vært gjennom en downperiode, slik alle har i løpet av en sesong. Det virker som den er forbi, for å si det pent. De har tross alt banket Real Madrid 5-0 over to kamper, de har banket Manchester U 6-2 over to kamper, de har banka Aston Villa 5-0 over to kamper, de har banka Chelsea 3-0 over to kamper og de har 1-1 fra Emirates.
Hvorfor skal ikke disse gutta tro på ligagull ? Jeg tror det holder med 85 poeng for å vinne Premier League i år, kanskje må vi ha ett poeng til. Det betyr at vi må vinne 7 av de siste 8 kampene. Klarer vi å holde gutta skadefrie de neste ukene, holde momentumet oppe og ha flyt og marginer med oss, ja da blir det gull. Da slår vi Fulham, Blackburn, Hull, Newcastle, West Ham, West Bromwich og får revansj mot ranet på White Hart Lane i siste kamp. Da holder det med uavgjort mot Gunners. Vi må også huske på at de aller fleste av våre spillere har vært i Liverpool noen år, de kjenner hverandre og klubbens/fansens vanvittige sug etter ligagull veldig godt. De vet også hva som forventes og kreves de neste ukene, jeg tror de går til oppgaven med tro og stinne av selvtillit, ikke uten grunn.
Spennende blir det hvertfall !
torsdag 19. februar 2009
Trua
"Du må ha trua"
Kan Liverpool FC vinne ligagull denne våren. Vi er mange som håper på det, men flere og flere har begynt å miste trua. Dette skyldes at våre erkefiender fra Stretford End har stengt butikken bak og har abonnement på 3 poeng. Min påstand er at trua er det viktigste våpenet denne våren.
Prestasjonspsykologi innen idrett har vært i vinden siden slutten av 80-tallet. Og det er ikke ubegrunnet at dette har fått mye oppmerksomhet av dyktige ledere. I Norge har Johan Kaggestad, Per-Mathias Høgmo, Dag Kaas, Erik Røste, Hans Trygve Kristiansen, Kjell Schou Andreassen, Egil Roger Olsen, Nils Arne Eggen, Frode Kyvåg, Marit Breivik og Tom Nordlie alle gitt sine utøvere trua på at de kan slå de beste.
Rosenborg imponerte alle gjennom gode prestasjoner og tro på egne ferdigheter. De slo ut AC Milan av Champions League, på San Siro. Hvem hadde trodd det ? Jo Nils Arne Eggen trodde på det, og det overførte han til sine elever. Dette er grunnleggende pedagogikk, fortell noen at de gjør en dårlig jobb og de gjør nettopp det. Si til dama di i kveld at ho er flott og vips…J
Rafa Benitez har definitivt en stor utfordring foran seg og det vil være en fantastisk prestasjon om Liverpool FC vinner ligagull i år. Rammebetingelsene er langt dårligere enn våre argeste rivaler og vi har mange utfordringer utenfor banen. Men vi er i en god posisjon og har en flott kamp på Old Trafford og se frem til. Jeg er optimistisk nordlending med svært god tro, tro på at Liverpool vinner 1-0 over Man City på søndag. Jeg tror også at vi vinner 1-0 på Riverside, og at Sunderland blir for små på Anfield. Jeg tror Rafa sin midtbane er bedre enn Uniteds og at dette avgjør til vår fordel 45 minutter fra mekka. Med den i bagasjen vil våre beste menn få en solid dose selvtillit og tro på ligagull. Martin O`Neill og Finstadjordets neste største sønn lager neppe krøll og vi slår Villa 3-1 etter hat-rick av El Nino. På dette tidspunkt begynner SAS å få stor pågang av røde som vil lande i Manchester, og dra derfra sporenstreks i slutten av Mai. Da Fulham blir nedsablet på Craven Cottage og Gamsten og co blir banket 4-0 på Anfield, samtidig som United taper, ja da er vi foran. Så kommer Arsenal og holder oss til uavgjort etter en feiende flott 2-2, mange fortviler og begynner å miste trua. Men gutta har trua og sender Hull ned gjørma, den samme veien går det med Newcastle, West Ham og West Bromwich, alle lag vi skal være bedre enn.
Da er det kun Tottenham Hotspur med kaptein Robbie Keane igjen på Anfield, stadion vil koke, folk vil valfarte til mekka og dobbel kapasitet hadde vært halvparten av behovet. Keano lager 0-1 og Gerrard utligner før pause. Etter pause er det nervøst og tamt, United leder sin match 2-0 og håper Spurs kan holde inn. 7 minutter før full tid blir det drama, billig straffe til Liverpool, av den typen United som regel blir tildelt (Bolton og Everton). Gerrard banker inn 2-1 før El Nino lager 3-1 minuttet etterpå. Anfield eksploderer og tilskuerne nekter å gå hjem, You`ll never walk alone synges i timer etter at Carra og co har danset samba foran The Kop.
Jeg har trua, og jeg mener spillere, ledere, støtteapparat og fans må ha det samme. Tru kan flytte fjell sies det, vi skal ikke flytte fjell, vi skal kun vinne noen jevne kamper og spille uavgjort mot Arsenal. Resten blir historie :)
Kan Liverpool FC vinne ligagull denne våren. Vi er mange som håper på det, men flere og flere har begynt å miste trua. Dette skyldes at våre erkefiender fra Stretford End har stengt butikken bak og har abonnement på 3 poeng. Min påstand er at trua er det viktigste våpenet denne våren.
Prestasjonspsykologi innen idrett har vært i vinden siden slutten av 80-tallet. Og det er ikke ubegrunnet at dette har fått mye oppmerksomhet av dyktige ledere. I Norge har Johan Kaggestad, Per-Mathias Høgmo, Dag Kaas, Erik Røste, Hans Trygve Kristiansen, Kjell Schou Andreassen, Egil Roger Olsen, Nils Arne Eggen, Frode Kyvåg, Marit Breivik og Tom Nordlie alle gitt sine utøvere trua på at de kan slå de beste.
Rosenborg imponerte alle gjennom gode prestasjoner og tro på egne ferdigheter. De slo ut AC Milan av Champions League, på San Siro. Hvem hadde trodd det ? Jo Nils Arne Eggen trodde på det, og det overførte han til sine elever. Dette er grunnleggende pedagogikk, fortell noen at de gjør en dårlig jobb og de gjør nettopp det. Si til dama di i kveld at ho er flott og vips…J
Rafa Benitez har definitivt en stor utfordring foran seg og det vil være en fantastisk prestasjon om Liverpool FC vinner ligagull i år. Rammebetingelsene er langt dårligere enn våre argeste rivaler og vi har mange utfordringer utenfor banen. Men vi er i en god posisjon og har en flott kamp på Old Trafford og se frem til. Jeg er optimistisk nordlending med svært god tro, tro på at Liverpool vinner 1-0 over Man City på søndag. Jeg tror også at vi vinner 1-0 på Riverside, og at Sunderland blir for små på Anfield. Jeg tror Rafa sin midtbane er bedre enn Uniteds og at dette avgjør til vår fordel 45 minutter fra mekka. Med den i bagasjen vil våre beste menn få en solid dose selvtillit og tro på ligagull. Martin O`Neill og Finstadjordets neste største sønn lager neppe krøll og vi slår Villa 3-1 etter hat-rick av El Nino. På dette tidspunkt begynner SAS å få stor pågang av røde som vil lande i Manchester, og dra derfra sporenstreks i slutten av Mai. Da Fulham blir nedsablet på Craven Cottage og Gamsten og co blir banket 4-0 på Anfield, samtidig som United taper, ja da er vi foran. Så kommer Arsenal og holder oss til uavgjort etter en feiende flott 2-2, mange fortviler og begynner å miste trua. Men gutta har trua og sender Hull ned gjørma, den samme veien går det med Newcastle, West Ham og West Bromwich, alle lag vi skal være bedre enn.
Da er det kun Tottenham Hotspur med kaptein Robbie Keane igjen på Anfield, stadion vil koke, folk vil valfarte til mekka og dobbel kapasitet hadde vært halvparten av behovet. Keano lager 0-1 og Gerrard utligner før pause. Etter pause er det nervøst og tamt, United leder sin match 2-0 og håper Spurs kan holde inn. 7 minutter før full tid blir det drama, billig straffe til Liverpool, av den typen United som regel blir tildelt (Bolton og Everton). Gerrard banker inn 2-1 før El Nino lager 3-1 minuttet etterpå. Anfield eksploderer og tilskuerne nekter å gå hjem, You`ll never walk alone synges i timer etter at Carra og co har danset samba foran The Kop.
Jeg har trua, og jeg mener spillere, ledere, støtteapparat og fans må ha det samme. Tru kan flytte fjell sies det, vi skal ikke flytte fjell, vi skal kun vinne noen jevne kamper og spille uavgjort mot Arsenal. Resten blir historie :)
mandag 2. februar 2009
Sterk ligaåpning !
Sterk ligaåpning, vil det vedvare ?
Liverpool har åpnet sesongen slik vi alle hadde håpet, med 6 poeng mot Sunderland og M`boro.
Det er sterkt, og viser en vinner mentalitet som har preget de tre andre lagene vi først og fremst sammenligner oss med. Når Liverpool åpner sesongen bra øyner de fleste rød på Merseyside ett lite håp om ligagull. Det trofeet som er ”wanted” på Anfield. Spørsmålet er nå om vi kan være med å kjempe helt inn, det er tross alt vanvittig konkurranse og små marginer som til slutt skiller i mai.
Ser vi bak de seks poengene er det mye rusk og litt flaks, men også ett svært godt tegn, nemlig å vinne jevne kamper på dårlige dager. Det har vært en svakhet over mange år og noe vi må bedre i kommende sesong. Ser vi på de andre topplagene og de siste sesongene må en PL vinner sanke sammen minst 85 poeng og da har man ikke råd til mange feilskjær mot antatt svakere lag, spesielt hjemme. Dette kostet oss dyrt i fjor. Vi må fortsette slik, samtidig som vi må slå de tre andre minst en gang hver. De vanvittige svake kampene mot United må ta slutt og jeg har satt av tid til dette nå i september.
Unngår vi en katastrofe på onsdag, og det gjør vi, så er vi der vi skal være pr. enden av August.
Dog skal vi ikke synge for høyt om ligagull enda da klubben etter min mening ikke har den rette balansen i toppen (eiere/styre). Liverpool FC har to amerikanske eiere som ikke gir Rafa den støtte eller tilgang på penger som han trenger og som hans konkurrenter har. Grunnen til dette er neppe dårlig klima eller annet vås, de sitter nemlig med den amerikanske finanskrisen til langt oppover ørene. De har faktisk ikke råd å kjøpe Gareth Barry, så lenge Alonso (eller Pennant, Voronin el. Finnan ) forsvinner ut av lønnsbudsjettet og bringer pund inn. Den amerikanske bolig og bankkrisen er nemlig eskalerende og vil trolig vedvare, i hvert fall til etter sesong slutt 2008/09.
At vi enda ikke har noe nytt stadion gjør oss veldig sårbare økonomisk og våre yankees vil nok avvente Standard Liege før noen ny spiller kommer inn. De kjenner sikkert ett massivt press og gir kanskje etter, men hadde de fått avgjøre tipper jeg de heller hadde solgt en stallspiller eller to.
Klarer Liverpool å hente hjem sitt 19. ligagull med disse rammebetingelsene, vil det være klubbens største prestasjon.
Kjøp en kantspiller av rang og selg en av de nevnte, da lukter det fugl !
Up the reds ! Publisert 26.08.08 liverpool.no
Liverpool har åpnet sesongen slik vi alle hadde håpet, med 6 poeng mot Sunderland og M`boro.
Det er sterkt, og viser en vinner mentalitet som har preget de tre andre lagene vi først og fremst sammenligner oss med. Når Liverpool åpner sesongen bra øyner de fleste rød på Merseyside ett lite håp om ligagull. Det trofeet som er ”wanted” på Anfield. Spørsmålet er nå om vi kan være med å kjempe helt inn, det er tross alt vanvittig konkurranse og små marginer som til slutt skiller i mai.
Ser vi bak de seks poengene er det mye rusk og litt flaks, men også ett svært godt tegn, nemlig å vinne jevne kamper på dårlige dager. Det har vært en svakhet over mange år og noe vi må bedre i kommende sesong. Ser vi på de andre topplagene og de siste sesongene må en PL vinner sanke sammen minst 85 poeng og da har man ikke råd til mange feilskjær mot antatt svakere lag, spesielt hjemme. Dette kostet oss dyrt i fjor. Vi må fortsette slik, samtidig som vi må slå de tre andre minst en gang hver. De vanvittige svake kampene mot United må ta slutt og jeg har satt av tid til dette nå i september.
Unngår vi en katastrofe på onsdag, og det gjør vi, så er vi der vi skal være pr. enden av August.
Dog skal vi ikke synge for høyt om ligagull enda da klubben etter min mening ikke har den rette balansen i toppen (eiere/styre). Liverpool FC har to amerikanske eiere som ikke gir Rafa den støtte eller tilgang på penger som han trenger og som hans konkurrenter har. Grunnen til dette er neppe dårlig klima eller annet vås, de sitter nemlig med den amerikanske finanskrisen til langt oppover ørene. De har faktisk ikke råd å kjøpe Gareth Barry, så lenge Alonso (eller Pennant, Voronin el. Finnan ) forsvinner ut av lønnsbudsjettet og bringer pund inn. Den amerikanske bolig og bankkrisen er nemlig eskalerende og vil trolig vedvare, i hvert fall til etter sesong slutt 2008/09.
At vi enda ikke har noe nytt stadion gjør oss veldig sårbare økonomisk og våre yankees vil nok avvente Standard Liege før noen ny spiller kommer inn. De kjenner sikkert ett massivt press og gir kanskje etter, men hadde de fått avgjøre tipper jeg de heller hadde solgt en stallspiller eller to.
Klarer Liverpool å hente hjem sitt 19. ligagull med disse rammebetingelsene, vil det være klubbens største prestasjon.
Kjøp en kantspiller av rang og selg en av de nevnte, da lukter det fugl !
Up the reds ! Publisert 26.08.08 liverpool.no
fredag 30. januar 2009
Euro nights at Anfield are something special !
The mighty reds !
Du store alpakka kor deilig det er å være Liverpool fan for tiden, i hvert fall når flomlyset tennes på Anfield. Det svinger skikkelig, fra gråt og oppgitthet, til jubel og frysninger over hele kroppen.
Liverpool supportere og fotball verden fikk oppleve hvor magisk denne fotball klubben er da vi sendte ett av de beste klubblagene i verden hjem som slakt. En fantastisk god kamp av ”the mighty reds” og en elektrisk og helt unik stemning på Anfield fikk frem surgeipen til Zlatan og co. Var det noen som så Zlatan ? Inter skapte ingen verdens ting og Gerrard stod igjen frem som verdens viktigste og beste? klubbspiller. Når han ladder i slike øyeblikk er det alltid spektakulært og timingen kunne ikke vært bedre.
Liverpool spilte en fantastisk kamp på mange måter og Rafa`s taktikk fortjener all ros.
Han gjorde noen viktige bytter, vi utnyttet Torres fart og grisen Marco M fikk vist frem sine svakheter. Vi hadde høyt tempo, god bevegelse og pasningskvalitet og fikk til slutt fortjent lønn i form av to vakre scoringer.
Noen dager før hadde Barnsley snudd 0-1 på Anfield til 80 i odds og våre motstandere flirte, vitset og storkoste seg med vår cup-flause. I dag er det vi som smiler, hele kroppen er i høygir og alt er en lek. Av og til kan det være tøft å stå opp om morran, vel vitende om at noen ”duster” på jobben skal pønke deg for en ny svak Liverpool kamp. I dag kunne jeg nesten ikke vente med å komme opp og ut av halmen, til tross for en dehydrert og litt små sliten kropp, få på en god kaffe og noen ferske aviser med fyldig dekning og flotte bilder av gårdagens fotball godbit. Møtet med ”dustene” på jobb er en høydare. ”Marco skulle aldri vært utvist” prøvde Konrad Måse seg med, ”Inter er mye dårligere enn Arsenal og Manchester U” kom det fra Sture den lure. Alle vet vi egentlig det samme;
There is nothing like euro nights at Anfield !
Publisert på Liverpool.no , blog 2008
Du store alpakka kor deilig det er å være Liverpool fan for tiden, i hvert fall når flomlyset tennes på Anfield. Det svinger skikkelig, fra gråt og oppgitthet, til jubel og frysninger over hele kroppen.
Liverpool supportere og fotball verden fikk oppleve hvor magisk denne fotball klubben er da vi sendte ett av de beste klubblagene i verden hjem som slakt. En fantastisk god kamp av ”the mighty reds” og en elektrisk og helt unik stemning på Anfield fikk frem surgeipen til Zlatan og co. Var det noen som så Zlatan ? Inter skapte ingen verdens ting og Gerrard stod igjen frem som verdens viktigste og beste? klubbspiller. Når han ladder i slike øyeblikk er det alltid spektakulært og timingen kunne ikke vært bedre.
Liverpool spilte en fantastisk kamp på mange måter og Rafa`s taktikk fortjener all ros.
Han gjorde noen viktige bytter, vi utnyttet Torres fart og grisen Marco M fikk vist frem sine svakheter. Vi hadde høyt tempo, god bevegelse og pasningskvalitet og fikk til slutt fortjent lønn i form av to vakre scoringer.
Noen dager før hadde Barnsley snudd 0-1 på Anfield til 80 i odds og våre motstandere flirte, vitset og storkoste seg med vår cup-flause. I dag er det vi som smiler, hele kroppen er i høygir og alt er en lek. Av og til kan det være tøft å stå opp om morran, vel vitende om at noen ”duster” på jobben skal pønke deg for en ny svak Liverpool kamp. I dag kunne jeg nesten ikke vente med å komme opp og ut av halmen, til tross for en dehydrert og litt små sliten kropp, få på en god kaffe og noen ferske aviser med fyldig dekning og flotte bilder av gårdagens fotball godbit. Møtet med ”dustene” på jobb er en høydare. ”Marco skulle aldri vært utvist” prøvde Konrad Måse seg med, ”Inter er mye dårligere enn Arsenal og Manchester U” kom det fra Sture den lure. Alle vet vi egentlig det samme;
There is nothing like euro nights at Anfield !
Publisert på Liverpool.no , blog 2008
The mighty reds !
Optimsimen forsvinner ikke
Det er lov å være skuffa etter gårdagens tap, en med Liverpool hjerte skal være skuffa, skikkelig forbanna. Men de siste ukers gode prestasjoner og resultater viskes ikke vekk av den flaue innsatsen i går.
Tapet i går kom ikke som noen bombe, vår statistikk under Rafa mot United er skrekkelig og viser egentlig at dette er ett psykisk problem mer enn ett sportslig. Timingen på matchen i går var perfekt og det var mange profilerte Liverpool legender med god tro på ett godt resultat. Rafa har de siste ukene ikke rotert like hyppig og den fremre delen av laget virker sterkere enn på lenge. Derfor var det grunn til optimisme før gårdagens kamp, og derfor er de røde ditto like skuffa i dag. Jeg har brukt formiddagen til å vaske, både øl rester å diverse knuste gjenstander er fjernet, og jeg prøver rent psykisk og vaske vekk kampen i går. Den var ikke noe å samle på, men er likevel ett resultat i statistikk bøkene, den som sier at Rafa`s menn har ett psykisk problem mot United mer enn ett sportslig. De nøytrale (og fansen) hadde ønsket seg en feiende flott fotball kamp med scoringer, teknikk og dramatikk på øverste hylle, de ble meget skuffa, skuffa over Liverpool.
Skal man være mest skuffa over resultatet, over under prestasjonene til en rekke nøkkelspillere, eller Mascherano sin hodeløse oppførsel, mangel på målsjanser, det er egentlig bare å velge, gjerne flere. Uansett er ikke kampen i går grunn nokk til å fjerne den positive trenden vi har hatt de siste ukene, og vi kan ikke gape over alt på en gang, selv om vi ønsker. Jeg har meget stor tro på at vi tar 4.plassen foran Everton og jeg har meget stor tro på at vi slår ut Gunners i CL. Glemmer vi gårsdagen og fortsetter i samme vinner sporet kan dette bli en meget hyggelig og spennende innspurt på sesongen.
Ligamesterskapet fikk alle Liverpudlians tro på etter 2-3 ligakamper, man mente laget var godt nok til å kjempe med Arsenal, Man U og Chelsea helt til mai. Vi har dog ikke klart å holde følge, vi er nærmere, men akkurat litt for mange poeng bak til at vi er helt med i kampen. Derfor må vi bare stikke fingeren i jorda og innse at vi er ligaens 4 beste lag p.t.
Dog har vi nå ett meget sterkt lag, som vil bli enda sterkere neste sesong og som forhåpentligvis vil være med der oppe i mai 09.
Før den tid får vi håpe på litt Europa magi og at våre beste menn glemmer gårdagens batalje og ser optimistisk frem mot Everton. Det gjør i hvert fall jeg !
Publisert på liverpool.no
Det er lov å være skuffa etter gårdagens tap, en med Liverpool hjerte skal være skuffa, skikkelig forbanna. Men de siste ukers gode prestasjoner og resultater viskes ikke vekk av den flaue innsatsen i går.
Tapet i går kom ikke som noen bombe, vår statistikk under Rafa mot United er skrekkelig og viser egentlig at dette er ett psykisk problem mer enn ett sportslig. Timingen på matchen i går var perfekt og det var mange profilerte Liverpool legender med god tro på ett godt resultat. Rafa har de siste ukene ikke rotert like hyppig og den fremre delen av laget virker sterkere enn på lenge. Derfor var det grunn til optimisme før gårdagens kamp, og derfor er de røde ditto like skuffa i dag. Jeg har brukt formiddagen til å vaske, både øl rester å diverse knuste gjenstander er fjernet, og jeg prøver rent psykisk og vaske vekk kampen i går. Den var ikke noe å samle på, men er likevel ett resultat i statistikk bøkene, den som sier at Rafa`s menn har ett psykisk problem mot United mer enn ett sportslig. De nøytrale (og fansen) hadde ønsket seg en feiende flott fotball kamp med scoringer, teknikk og dramatikk på øverste hylle, de ble meget skuffa, skuffa over Liverpool.
Skal man være mest skuffa over resultatet, over under prestasjonene til en rekke nøkkelspillere, eller Mascherano sin hodeløse oppførsel, mangel på målsjanser, det er egentlig bare å velge, gjerne flere. Uansett er ikke kampen i går grunn nokk til å fjerne den positive trenden vi har hatt de siste ukene, og vi kan ikke gape over alt på en gang, selv om vi ønsker. Jeg har meget stor tro på at vi tar 4.plassen foran Everton og jeg har meget stor tro på at vi slår ut Gunners i CL. Glemmer vi gårsdagen og fortsetter i samme vinner sporet kan dette bli en meget hyggelig og spennende innspurt på sesongen.
Ligamesterskapet fikk alle Liverpudlians tro på etter 2-3 ligakamper, man mente laget var godt nok til å kjempe med Arsenal, Man U og Chelsea helt til mai. Vi har dog ikke klart å holde følge, vi er nærmere, men akkurat litt for mange poeng bak til at vi er helt med i kampen. Derfor må vi bare stikke fingeren i jorda og innse at vi er ligaens 4 beste lag p.t.
Dog har vi nå ett meget sterkt lag, som vil bli enda sterkere neste sesong og som forhåpentligvis vil være med der oppe i mai 09.
Før den tid får vi håpe på litt Europa magi og at våre beste menn glemmer gårdagens batalje og ser optimistisk frem mot Everton. Det gjør i hvert fall jeg !
Publisert på liverpool.no
When you walk...
When you walk through a storm…
Hold your head up high…Liverpool Football Club sliter på flere fronter og det gir de fleste Liverpool supportere dårlig nattesøvn. Vi så det igjen på mandag mot Aston Villa, ett lag som har prestert meget bra denne sesongen, kom til Anfield og møtte ett presset Liverpool. De skapte ingenting og ble tidvis overkjørt av Liverpool, så skjer det som skjedde mot Wigan og som for meg til å lure på om det hviler en forbannelse over Liverpool i ligaen. Frispark inn i boksen og vips så er det utligning ut av det blå og på første fremstøt.
I mandagens Aftenposten mener Lars Tjernås at Liverpool ikke vinner ligaen fordi de har mangler i forvar. Jeg skal si meg delvis enig i det, samtidig som Liverpool har langt flere og mer alvorlige mangler for tiden.
Klubben som organisasjon kunne sikkert vært ett meget attraktivt studium for noen og enhver, og det er i lys av klubben som helhet vi må se på de sportslige forutsetninger og resultater.
Det har vært skrevet mange spaltemeter om klubbens ledelse og våre nye amerikanske eiere den siste tiden. Det som er dundrende sikkert er at klubben ikke er klar for å ta opp kampen med de tre andre lagene som kjemper om ligatrofeet. Klubben trenger stødige eiere med langsiktige strategiske planer og som har økonomiske muskler til å gjennomføre dem. Våre amerikanske eiere har ingen av delene, ei heller den innsikt eller forståelse for hvordan Liverpool Football Club og Premier League fungerer.
Jeg tør påstå at Liverpool hadde vært på toppen av tabellen hadde dette fundamentet vært på plass. Da hadde vi handlet den forsvareren vi trengte før sesongstart og vært mye mer robuste når det kladder litt og når vi får den skaden på nøkkelspillere i utsatte posisjoner.
Jeg skal enkelt forsvare de poengene opp til toppen, selv om det er blitt en svakhet for Liverpool å gi bort poeng hjemme, spesielt på 1-0. De ledet 1-0 hjemme og var soleklart bedre enn Chelsea, men Rob Styles ga vekk en merkelig straffe og ett poeng til London. Vi var svake hjemme mot Birmingham og fortjente bare ett poeng i en kamp som bør vinnes. Mot Tottenham åpnet vi feiende flott og på 1-0 sentrer Voronin til Gerrard istedenfor å sette den i mål. Så scorer Spurs to mål ut av det blå, rett før og rett etter pause, vi kramper inn 2-2, men har igjen kasta vekk 2 poeng. Hjemme mot fantastiske Arsenal tar vi ledelsen og fører kampen, det er dog ikke ufortjent at Cesc utligner, men igjen kommer den sent og mot Anfield Road End. Mot Wigan er det spill mot ett mål før Steve Bruce å Bramble stjeler poeng fra oss. Og mot Villa nå sist skjer det igjen. Alle disse målene er kommet mot Anfield Road End, bortsett fra den ene til Robbie Keane, og jeg lurer på hva som foregår. Tar vi med den horrible dømmingen mot Reading og vår nye evne til å tape 0-1 mot United, der vi minst hadde fortjent uavgjort, er det mange poeng ut av vinduet. Vi evner ikke å sette 2-0 i kritiske faser hjemme og vi er for avhengige av Gerrard og Torres.
Crouch scoret sitt første ligamål på evigheter mot Villa og Kuyt har snublet inn ett mot Newcastle og scoret på to straffer mot Everton, det holder ikke. Når Voronin ser ut til å floppe viser det at Liverpool har mangler andre steder enn i forsvar. En toppspiss i tospann med Torres hadde definitivt vært verd mange poeng.
Klubben er nå uansett i en fase der de største spørsmålstegnene er utenfor banen. Hva gjør amerikanerne, vil de selge seg ut eller fortsette å pine oss, sparker de Rafa og vil de fortsatt komme med sårbare opplysninger i media ?
Spør disse yankeedoodledandyene om hvem Liverpool slo i UEFA-cup finalen i 2001, de har ingen anelse og ei heller ingen interesse av slike øyeblikk som har gjort Liverpool så magisk.
For det er nettopp slike øyeblikk vi må fokusere på i disse stormfulle tider. Alle de magiske opplevelsene som vår kjære klubb gir oss, hvert eneste år, ligatittel eller ei. Vi har opplevd noen magiske øyeblikk på Anfield og i Europa som de andre toppklubbene misunner oss.
Vi har dog ikke vunnet ligaen siden John Barnes herja villmann på vingen og Ian Rush scora mål. Scousere og Liverpool fans er sulteforet på det trofeet vi ønsker mest.
Lars Tjernås har helt rett når han påstår vi ikke vinner ligaen i år heller, nå er heller spørsmålet om eiere og ledelse tar grep før neste sesong også fyker med i dragsuget. Arsenal har ny stadion, en av de beste managerne, de beste juniorene og de vil bli fryktelig vanskelig å bryne seg på fremover. Manchester United gjør alt de kan for å holde følge, deres manager er ubestridt sjef og yankeene på Stretford End har lomma full. Lomma full har også Roman i London, og skulle ikke Chelsea vinne i år kommer sikkert Ronaldinho og ett par andre kanoner til brua, uten at den er noen garanti for suksess.
Mange utfordringer står før døren og det er i motgang vi blir sterkere. !
Up the reds og YNWA
Publisert på liverpool.no 26.01.08
Hold your head up high…Liverpool Football Club sliter på flere fronter og det gir de fleste Liverpool supportere dårlig nattesøvn. Vi så det igjen på mandag mot Aston Villa, ett lag som har prestert meget bra denne sesongen, kom til Anfield og møtte ett presset Liverpool. De skapte ingenting og ble tidvis overkjørt av Liverpool, så skjer det som skjedde mot Wigan og som for meg til å lure på om det hviler en forbannelse over Liverpool i ligaen. Frispark inn i boksen og vips så er det utligning ut av det blå og på første fremstøt.
I mandagens Aftenposten mener Lars Tjernås at Liverpool ikke vinner ligaen fordi de har mangler i forvar. Jeg skal si meg delvis enig i det, samtidig som Liverpool har langt flere og mer alvorlige mangler for tiden.
Klubben som organisasjon kunne sikkert vært ett meget attraktivt studium for noen og enhver, og det er i lys av klubben som helhet vi må se på de sportslige forutsetninger og resultater.
Det har vært skrevet mange spaltemeter om klubbens ledelse og våre nye amerikanske eiere den siste tiden. Det som er dundrende sikkert er at klubben ikke er klar for å ta opp kampen med de tre andre lagene som kjemper om ligatrofeet. Klubben trenger stødige eiere med langsiktige strategiske planer og som har økonomiske muskler til å gjennomføre dem. Våre amerikanske eiere har ingen av delene, ei heller den innsikt eller forståelse for hvordan Liverpool Football Club og Premier League fungerer.
Jeg tør påstå at Liverpool hadde vært på toppen av tabellen hadde dette fundamentet vært på plass. Da hadde vi handlet den forsvareren vi trengte før sesongstart og vært mye mer robuste når det kladder litt og når vi får den skaden på nøkkelspillere i utsatte posisjoner.
Jeg skal enkelt forsvare de poengene opp til toppen, selv om det er blitt en svakhet for Liverpool å gi bort poeng hjemme, spesielt på 1-0. De ledet 1-0 hjemme og var soleklart bedre enn Chelsea, men Rob Styles ga vekk en merkelig straffe og ett poeng til London. Vi var svake hjemme mot Birmingham og fortjente bare ett poeng i en kamp som bør vinnes. Mot Tottenham åpnet vi feiende flott og på 1-0 sentrer Voronin til Gerrard istedenfor å sette den i mål. Så scorer Spurs to mål ut av det blå, rett før og rett etter pause, vi kramper inn 2-2, men har igjen kasta vekk 2 poeng. Hjemme mot fantastiske Arsenal tar vi ledelsen og fører kampen, det er dog ikke ufortjent at Cesc utligner, men igjen kommer den sent og mot Anfield Road End. Mot Wigan er det spill mot ett mål før Steve Bruce å Bramble stjeler poeng fra oss. Og mot Villa nå sist skjer det igjen. Alle disse målene er kommet mot Anfield Road End, bortsett fra den ene til Robbie Keane, og jeg lurer på hva som foregår. Tar vi med den horrible dømmingen mot Reading og vår nye evne til å tape 0-1 mot United, der vi minst hadde fortjent uavgjort, er det mange poeng ut av vinduet. Vi evner ikke å sette 2-0 i kritiske faser hjemme og vi er for avhengige av Gerrard og Torres.
Crouch scoret sitt første ligamål på evigheter mot Villa og Kuyt har snublet inn ett mot Newcastle og scoret på to straffer mot Everton, det holder ikke. Når Voronin ser ut til å floppe viser det at Liverpool har mangler andre steder enn i forsvar. En toppspiss i tospann med Torres hadde definitivt vært verd mange poeng.
Klubben er nå uansett i en fase der de største spørsmålstegnene er utenfor banen. Hva gjør amerikanerne, vil de selge seg ut eller fortsette å pine oss, sparker de Rafa og vil de fortsatt komme med sårbare opplysninger i media ?
Spør disse yankeedoodledandyene om hvem Liverpool slo i UEFA-cup finalen i 2001, de har ingen anelse og ei heller ingen interesse av slike øyeblikk som har gjort Liverpool så magisk.
For det er nettopp slike øyeblikk vi må fokusere på i disse stormfulle tider. Alle de magiske opplevelsene som vår kjære klubb gir oss, hvert eneste år, ligatittel eller ei. Vi har opplevd noen magiske øyeblikk på Anfield og i Europa som de andre toppklubbene misunner oss.
Vi har dog ikke vunnet ligaen siden John Barnes herja villmann på vingen og Ian Rush scora mål. Scousere og Liverpool fans er sulteforet på det trofeet vi ønsker mest.
Lars Tjernås har helt rett når han påstår vi ikke vinner ligaen i år heller, nå er heller spørsmålet om eiere og ledelse tar grep før neste sesong også fyker med i dragsuget. Arsenal har ny stadion, en av de beste managerne, de beste juniorene og de vil bli fryktelig vanskelig å bryne seg på fremover. Manchester United gjør alt de kan for å holde følge, deres manager er ubestridt sjef og yankeene på Stretford End har lomma full. Lomma full har også Roman i London, og skulle ikke Chelsea vinne i år kommer sikkert Ronaldinho og ett par andre kanoner til brua, uten at den er noen garanti for suksess.
Mange utfordringer står før døren og det er i motgang vi blir sterkere. !
Up the reds og YNWA
Publisert på liverpool.no 26.01.08
Bragden i Birmingham. 1998
1998. Året da Strømsgodset nesten veltet et helt øyrike.
Strømsgodset - som hadde sluppet inn mål i bøtter og spann i norsk eliteserie - skulle spille e-cup mot Aston Villa på Villa Park den 15. september 1998. Unngå utklassing Den engelske ligalederen møtte et SIF-lag uten Jostein Flo og Erland Johnsen som begge var skadet. Alt lå til rette for en forventet hjemmeseier. Hos bookmakerne var Strømsgodset ansett som totalt sjanseløse. Ingen trodde på Strømsgodset foran denne kampen. Til og med lagets trener - Dag Vidar Kristoffersen - ga klar beskjed om at her var målet bare å unngå utklassing. Avisene i Birmingham hadde fremstilt SIF som "the big looser" i norsk fotball - laget som spilte helt uten systemer - og slapp inn flest mål av alle i den norske eliteserien. Og åpningen av kampen på Villa Park kunne heller ikke vært verre for drammenserne. Hans Erik Ødegaard ble båret ut på båre etter bare syv minutter, hardt kvestet etter en grusom takling av Alan Thompson. Dermed måtte SIF kaste inn juniorspilleren Christer George (19) i heksegryta på Villa Park. Vi ventet bare på at resten av laget også skulle gå gjennom kjøttkverna til hardtspillende Villa-spillere, og forlate banen som slakt. I stedet ble vi vitne til en fotballsensasjon. Michelsen knuste Southgate Anders Michelsen - spilleren som trener Dag Vidar Kristoffersen nylig hadde skjelt ut som både lat og giddalaus - satte fart alene midtveis i første omgang. Michelsen utfordret stjernestopperen Gareth Southgate, tok tilbake ballen da Southgate misset, og skjøt knallhardt på Villa-keeper Mark Bosnich som reddet, men ga retur. Og som verdens kaldeste mann plasserte Michelsen ballen utagbart bak Villa-keeperen. Et lykketreff, trodde Villa-fansen. Og det trodde nok de 150 tilreisende fra Drammen også, helt til vi ble vitne til følgende: Christer George, som bare hadde fått oppleve noen få korte innhopp i eliteserien fordi han enda var for fersk - la en kjempepasning til Rune Hagen - før han løp i posisjon foran mål og fikk ballen tilbake. Så satte han ballen enkelt og greit inn bak Mark Bosnich bare to minutter etter at SIF hadde tatt ledelsen i kampen. Strømsgodset sendte nå sjokkbølger gjennom engelsk fotball ved å lede 2-0 mot ligaleder Aston Villa i Birmingham. - Det var spesielt å gå til pause med 2-0 på Villa Park med SIF-emblemet på brystet, sa Kenneth Karlsen senere om kampen. Utrolige scener utspant seg Vi måtte gni oss i øynene og minnes e-cup statistikken til norske lag på bortebane i England: 13 forsøk og 13 tap. Og vi mintes SIFs tidligere e-cup flauser på fotballøya: 1-6 mot Leeds, 0-11 mot Liverpool og 0-4 mot Arsenal. Var det virkelig det samme laget som hadde 1-9 mot Brann, Moss og Stabæk på sine siste tre kamper vi så i aksjon? Var det virkelig midtstopperne Kenneth Karlsen og Thomas Wæhler som taklet Villas spisser, Julian Joachim og Darren Byfield, omtrent opp på tribunen? De samme SIF-spillerne som begge sto med hendene i lommen på Nadderud i forrige seriekamp. Og var det virkelig puslingen Morten Kihle som "drepte" Aston Villas gjennombruddforsøk fra midtbanen? Villamanager John Gregory fikk tilnærmet panikk etter sjokkbehandlingen før pause. Han dyttet til en UEFA-representant i sinne og løp ut på banen for å hente ballen flere ganger. Med imponerende defensiv jobbing der Thomas Wæhler var tilnærmet feilfri og Glenn Arne Hansen var i Pat Jennings-klasse, holdt drammenserne storfavoritten fra livet i 82 minutter. Midtbanen fungerte i store perioder perfekt, og Ousman Nyan storspilte. Enorme, ufattelige Hansen Glenn Arne Hansen sjokkerte det engelske publikummet med sine fantomredninger og med en vrikket venstreankel sto Hansen kampen ut. Han hadde tydelig vondt, men opptrådte i likhet med mange av sine lagkamerater som positivt dopet av forestillingen. Sjelden er det servert keeperspill på slikt nivå på Villa Park. Etter vel en time tok han pusten fra publikum da han kastet seg opp i krysset og stoppet en heading. Etterpå vartet han opp med en rekke redninger av toppklasse. - Åtti minutter uten baklengsmål mot lederlaget i engelsk liga, på deres egen hjemmebane var stort, uttalte Glenn Arne Hansen senere. - Et adrenalinkick jeg aldri kommer til å glemme, sa keeperkjempen og SIFs beste spiller i 1998. ...og det ble med drømmen Lenge så det ut til å holde tett, men det engelske marerittet dukket opp i sluttminuttene. Dessverre sprakk det for Strømsgodset helt på tampen av kampen, nesten litt ufortjent. For etter den heroiske innsatsen laget viste, hadde de fortjent bedre enn å få to mål mot seg da klokken viste ett minutt igjen å spille. En fryktelig sluttspurt fra hjemmelaget snudde 0-2 til 3-2. Villas seiersmål kom på overtid. Så nær var SIF å bli det aller første norske laget til å vinne en e-cup kamp i England. Først i det nittiende minutt satte nemlig Darius Vassell inn 2-2 for Aston Villa, og tre minutter på overtid scoret samme mann seiersmålet for hjemmelaget, etter at Villa hadde lagt et vanvittig press på Godset i hele 2. omgang.
Kampfakta: Aston Villa - Strømsgodset 3 - 2 ( 0 - 2 ) Villa Park, Birmingham 15.09.1998. Tilsk.: 28 893 0-1: Anders Michelsen (21.min) 0-2: Christer George (23.min) 1-2: Gary Charles (82.min) 2-2: Darius Vassel (90.min) 3-2: Darius Vassel (93.min)
Dommer: H. Strampe (Tyskland)
Strømsgodset: Glenn Arne Hansen, Thomas Wæhler, Kenneth Karlsen, Sander Solberg, Ousman Nyan, Rune Hagen, Hans Erik Ødegaad (Christer George 11.min / Vegard Strøm 71.min), Lars Granaas, Anders Michelsen (Lasse Olsen 88.min), Pål Skistad, Morten Kihle. Aston Villa: Mark Bosnich, Gary Charles, Alan Wright, Gareth Southgate, Mark Draper (Riccardo Scimeca 66.min), Alan Thompson, Julian Joachim, Gareth Barry, Simon Grayson (Ian Taylor 37.min), Lee Hendrie, Darren Byfield (Darius Vassell 80.min).
Tillegg fra Ole A Kristoffersen :
100.000,- satset jeg på Villa sier til 1,30 i odds :)
Strømsgodset - som hadde sluppet inn mål i bøtter og spann i norsk eliteserie - skulle spille e-cup mot Aston Villa på Villa Park den 15. september 1998. Unngå utklassing Den engelske ligalederen møtte et SIF-lag uten Jostein Flo og Erland Johnsen som begge var skadet. Alt lå til rette for en forventet hjemmeseier. Hos bookmakerne var Strømsgodset ansett som totalt sjanseløse. Ingen trodde på Strømsgodset foran denne kampen. Til og med lagets trener - Dag Vidar Kristoffersen - ga klar beskjed om at her var målet bare å unngå utklassing. Avisene i Birmingham hadde fremstilt SIF som "the big looser" i norsk fotball - laget som spilte helt uten systemer - og slapp inn flest mål av alle i den norske eliteserien. Og åpningen av kampen på Villa Park kunne heller ikke vært verre for drammenserne. Hans Erik Ødegaard ble båret ut på båre etter bare syv minutter, hardt kvestet etter en grusom takling av Alan Thompson. Dermed måtte SIF kaste inn juniorspilleren Christer George (19) i heksegryta på Villa Park. Vi ventet bare på at resten av laget også skulle gå gjennom kjøttkverna til hardtspillende Villa-spillere, og forlate banen som slakt. I stedet ble vi vitne til en fotballsensasjon. Michelsen knuste Southgate Anders Michelsen - spilleren som trener Dag Vidar Kristoffersen nylig hadde skjelt ut som både lat og giddalaus - satte fart alene midtveis i første omgang. Michelsen utfordret stjernestopperen Gareth Southgate, tok tilbake ballen da Southgate misset, og skjøt knallhardt på Villa-keeper Mark Bosnich som reddet, men ga retur. Og som verdens kaldeste mann plasserte Michelsen ballen utagbart bak Villa-keeperen. Et lykketreff, trodde Villa-fansen. Og det trodde nok de 150 tilreisende fra Drammen også, helt til vi ble vitne til følgende: Christer George, som bare hadde fått oppleve noen få korte innhopp i eliteserien fordi han enda var for fersk - la en kjempepasning til Rune Hagen - før han løp i posisjon foran mål og fikk ballen tilbake. Så satte han ballen enkelt og greit inn bak Mark Bosnich bare to minutter etter at SIF hadde tatt ledelsen i kampen. Strømsgodset sendte nå sjokkbølger gjennom engelsk fotball ved å lede 2-0 mot ligaleder Aston Villa i Birmingham. - Det var spesielt å gå til pause med 2-0 på Villa Park med SIF-emblemet på brystet, sa Kenneth Karlsen senere om kampen. Utrolige scener utspant seg Vi måtte gni oss i øynene og minnes e-cup statistikken til norske lag på bortebane i England: 13 forsøk og 13 tap. Og vi mintes SIFs tidligere e-cup flauser på fotballøya: 1-6 mot Leeds, 0-11 mot Liverpool og 0-4 mot Arsenal. Var det virkelig det samme laget som hadde 1-9 mot Brann, Moss og Stabæk på sine siste tre kamper vi så i aksjon? Var det virkelig midtstopperne Kenneth Karlsen og Thomas Wæhler som taklet Villas spisser, Julian Joachim og Darren Byfield, omtrent opp på tribunen? De samme SIF-spillerne som begge sto med hendene i lommen på Nadderud i forrige seriekamp. Og var det virkelig puslingen Morten Kihle som "drepte" Aston Villas gjennombruddforsøk fra midtbanen? Villamanager John Gregory fikk tilnærmet panikk etter sjokkbehandlingen før pause. Han dyttet til en UEFA-representant i sinne og løp ut på banen for å hente ballen flere ganger. Med imponerende defensiv jobbing der Thomas Wæhler var tilnærmet feilfri og Glenn Arne Hansen var i Pat Jennings-klasse, holdt drammenserne storfavoritten fra livet i 82 minutter. Midtbanen fungerte i store perioder perfekt, og Ousman Nyan storspilte. Enorme, ufattelige Hansen Glenn Arne Hansen sjokkerte det engelske publikummet med sine fantomredninger og med en vrikket venstreankel sto Hansen kampen ut. Han hadde tydelig vondt, men opptrådte i likhet med mange av sine lagkamerater som positivt dopet av forestillingen. Sjelden er det servert keeperspill på slikt nivå på Villa Park. Etter vel en time tok han pusten fra publikum da han kastet seg opp i krysset og stoppet en heading. Etterpå vartet han opp med en rekke redninger av toppklasse. - Åtti minutter uten baklengsmål mot lederlaget i engelsk liga, på deres egen hjemmebane var stort, uttalte Glenn Arne Hansen senere. - Et adrenalinkick jeg aldri kommer til å glemme, sa keeperkjempen og SIFs beste spiller i 1998. ...og det ble med drømmen Lenge så det ut til å holde tett, men det engelske marerittet dukket opp i sluttminuttene. Dessverre sprakk det for Strømsgodset helt på tampen av kampen, nesten litt ufortjent. For etter den heroiske innsatsen laget viste, hadde de fortjent bedre enn å få to mål mot seg da klokken viste ett minutt igjen å spille. En fryktelig sluttspurt fra hjemmelaget snudde 0-2 til 3-2. Villas seiersmål kom på overtid. Så nær var SIF å bli det aller første norske laget til å vinne en e-cup kamp i England. Først i det nittiende minutt satte nemlig Darius Vassell inn 2-2 for Aston Villa, og tre minutter på overtid scoret samme mann seiersmålet for hjemmelaget, etter at Villa hadde lagt et vanvittig press på Godset i hele 2. omgang.
Kampfakta: Aston Villa - Strømsgodset 3 - 2 ( 0 - 2 ) Villa Park, Birmingham 15.09.1998. Tilsk.: 28 893 0-1: Anders Michelsen (21.min) 0-2: Christer George (23.min) 1-2: Gary Charles (82.min) 2-2: Darius Vassel (90.min) 3-2: Darius Vassel (93.min)
Dommer: H. Strampe (Tyskland)
Strømsgodset: Glenn Arne Hansen, Thomas Wæhler, Kenneth Karlsen, Sander Solberg, Ousman Nyan, Rune Hagen, Hans Erik Ødegaad (Christer George 11.min / Vegard Strøm 71.min), Lars Granaas, Anders Michelsen (Lasse Olsen 88.min), Pål Skistad, Morten Kihle. Aston Villa: Mark Bosnich, Gary Charles, Alan Wright, Gareth Southgate, Mark Draper (Riccardo Scimeca 66.min), Alan Thompson, Julian Joachim, Gareth Barry, Simon Grayson (Ian Taylor 37.min), Lee Hendrie, Darren Byfield (Darius Vassell 80.min).
Tillegg fra Ole A Kristoffersen :
100.000,- satset jeg på Villa sier til 1,30 i odds :)
Vi vinner Premier League om Rafa tør satse offensivt !
Vi vinner Premier League hvis Rafa tør satse offensivt.
Undertegnede har som de fleste andre røde hatt en svært tung dag. For å slippe å tenke på gårdagens sure poengtap i derbyet, har jeg jobbet ekstra lenge og hardt. Men jeg klarer ikke slutte å tenke på dette og skriver derfor noen ord. Det ble litt vasking seint i går etter diverse knuste gjenstander og noen blomster som måtte begraves. Typisk at vi får den imot rett før slutt etter helgas resultater der vi også fikk mål mot oss på overtid. Følelsen jeg tror mange satt med før slutt var at Everton ville få sine muligheter, og når Yossi klønete lager ett livsfarlig frispark ”visste” de fleste at dette ble mål. Jeg synes Rafa er en fantastisk Manager, den beste vi kunne ha, men jeg synes også han kan bli bedre.
Han kan bli mer offensiv og han kan bli bedre til å ta selvkritikk etter opplagte feilvalg.
Ser vi på kampene vi har spilt denne sesongen er det mange kamper der vi har slitt med det offensive spillet. Det virker på meg som om Rafa satser på 1-0, bortsett fra mot Tottenham der vi imponerte og ble ranet.
Ser vi bort fra Standard Liege, der vi også sleit voldsomt og de andre CL matchene har ligakampene på Anfield vært en slitsom affære.
Mot Middlesbro sleit vi voldsomt med å skape målsjanser og hadde flaks som vant på overtid. Jeg mener personlig at Kuyt ikke skal brukes hjemme mot lag vi skal dominere mot. Mot Man U hjemme spiller ingenting annet enn resultatet noen rolle, og når vi snur 0-1 etter en solid kamp fikk de fleste av oss god forankring i vår tro på ligaen. Så kommer nykomlingen Stoke til Anfield og henter hjem poeng. Urettferdig eller ikke, det kan vise seg at dette kan bli vår bane i år. For Rafa er sta som en bukk og kjører samme taktikk gang på gang mot disse antatt svakere lag. Vi tok en dacapo mot Wigan, selv om vi vant etter å ha ligget under to ganger. Wet Brom ble for små, men mot Fulham var det påan igjen, 0-0 og en ny dose frustrasjon i blodet til røde fans. Så kommer Wet Ham og henter poeng, 0-0 igjen på Anfield er for svakt, Torres eller ei. Nykomlingen Hull vil heller ikke være dårligere og sjokkerer Annieroadend, Gerrard hjelper oss tilbake, men vi klarer ikke å vinne kampen. I går kom Everton og ga oss en veldig god fight, men da vi kommer foran og det lukter seier blir vi livredd og mister totalt grepet på kampen. Dette er definitivt manager Rafael Benitez sitt ansvar og slik jeg skjønner det analyserer han kampene nøye etterpå. Da skal det ikke være så vanskelig og finne svaret på hvorfor vi gir fra oss føringen. Jeg er helt enig med Rafa at vi alle hadde vært fornøyd før sesongstart om vi skulle ligge på toppen etter 22 runder. Problemet er bare at vi er bedre enn dette, og jeg savner en tøffere innstilling og taktikk hjemme mot svakere lag. Borte har vi levert sterke saker mot Man City, Chelsea, Tottenham, Blackburn og Newcastle, mot Bolton og Arsenal var det også tilfredstillende.
Nå må Rafa være offensiv og angripe når vi skal og forsvare oss når vi må. Vi kan ikke sitte rolig og analysere situasjonen. Vi er definitivt i stand til å vinne ligaen, vi er i god posisjon og vi har forhåpentligvis litt ”tur” igjen på kontoen. Jeg likte oppstillingen i går, men sier meg enig med Flatin sin vurdering på db.no i dag. Keane sliter fordi han ikke passer inn med Torres, Kuyt er best på benken mot de svake lagene da han overhodet ikke er i stand til å utfordre, og målene renner ikke inn fra den kanten. Jeg er også enig med Joar at Ryan Babel kunne vært gitt mer tillit, selv om han var pølse mot Preston. Leiva må vrakes fra laget, hvorfor tviholder Rafa på denne mannen.
Jeg har snakket med snåsamannen, diverse samer med ”gane” krefter og jeg har troa på ligagull. Flybillett er bestilt og en stor flaske champagne er lagt på is. Hva sier du til en liten fest i mai Rafael ? Du bestemmer ! Publisert 21.01.09 på Liverpool.no blog
Undertegnede har som de fleste andre røde hatt en svært tung dag. For å slippe å tenke på gårdagens sure poengtap i derbyet, har jeg jobbet ekstra lenge og hardt. Men jeg klarer ikke slutte å tenke på dette og skriver derfor noen ord. Det ble litt vasking seint i går etter diverse knuste gjenstander og noen blomster som måtte begraves. Typisk at vi får den imot rett før slutt etter helgas resultater der vi også fikk mål mot oss på overtid. Følelsen jeg tror mange satt med før slutt var at Everton ville få sine muligheter, og når Yossi klønete lager ett livsfarlig frispark ”visste” de fleste at dette ble mål. Jeg synes Rafa er en fantastisk Manager, den beste vi kunne ha, men jeg synes også han kan bli bedre.
Han kan bli mer offensiv og han kan bli bedre til å ta selvkritikk etter opplagte feilvalg.
Ser vi på kampene vi har spilt denne sesongen er det mange kamper der vi har slitt med det offensive spillet. Det virker på meg som om Rafa satser på 1-0, bortsett fra mot Tottenham der vi imponerte og ble ranet.
Ser vi bort fra Standard Liege, der vi også sleit voldsomt og de andre CL matchene har ligakampene på Anfield vært en slitsom affære.
Mot Middlesbro sleit vi voldsomt med å skape målsjanser og hadde flaks som vant på overtid. Jeg mener personlig at Kuyt ikke skal brukes hjemme mot lag vi skal dominere mot. Mot Man U hjemme spiller ingenting annet enn resultatet noen rolle, og når vi snur 0-1 etter en solid kamp fikk de fleste av oss god forankring i vår tro på ligaen. Så kommer nykomlingen Stoke til Anfield og henter hjem poeng. Urettferdig eller ikke, det kan vise seg at dette kan bli vår bane i år. For Rafa er sta som en bukk og kjører samme taktikk gang på gang mot disse antatt svakere lag. Vi tok en dacapo mot Wigan, selv om vi vant etter å ha ligget under to ganger. Wet Brom ble for små, men mot Fulham var det påan igjen, 0-0 og en ny dose frustrasjon i blodet til røde fans. Så kommer Wet Ham og henter poeng, 0-0 igjen på Anfield er for svakt, Torres eller ei. Nykomlingen Hull vil heller ikke være dårligere og sjokkerer Annieroadend, Gerrard hjelper oss tilbake, men vi klarer ikke å vinne kampen. I går kom Everton og ga oss en veldig god fight, men da vi kommer foran og det lukter seier blir vi livredd og mister totalt grepet på kampen. Dette er definitivt manager Rafael Benitez sitt ansvar og slik jeg skjønner det analyserer han kampene nøye etterpå. Da skal det ikke være så vanskelig og finne svaret på hvorfor vi gir fra oss føringen. Jeg er helt enig med Rafa at vi alle hadde vært fornøyd før sesongstart om vi skulle ligge på toppen etter 22 runder. Problemet er bare at vi er bedre enn dette, og jeg savner en tøffere innstilling og taktikk hjemme mot svakere lag. Borte har vi levert sterke saker mot Man City, Chelsea, Tottenham, Blackburn og Newcastle, mot Bolton og Arsenal var det også tilfredstillende.
Nå må Rafa være offensiv og angripe når vi skal og forsvare oss når vi må. Vi kan ikke sitte rolig og analysere situasjonen. Vi er definitivt i stand til å vinne ligaen, vi er i god posisjon og vi har forhåpentligvis litt ”tur” igjen på kontoen. Jeg likte oppstillingen i går, men sier meg enig med Flatin sin vurdering på db.no i dag. Keane sliter fordi han ikke passer inn med Torres, Kuyt er best på benken mot de svake lagene da han overhodet ikke er i stand til å utfordre, og målene renner ikke inn fra den kanten. Jeg er også enig med Joar at Ryan Babel kunne vært gitt mer tillit, selv om han var pølse mot Preston. Leiva må vrakes fra laget, hvorfor tviholder Rafa på denne mannen.
Jeg har snakket med snåsamannen, diverse samer med ”gane” krefter og jeg har troa på ligagull. Flybillett er bestilt og en stor flaske champagne er lagt på is. Hva sier du til en liten fest i mai Rafael ? Du bestemmer ! Publisert 21.01.09 på Liverpool.no blog
Abonner på:
Innlegg (Atom)
