Signalene fra The Kop er tydelige – nå forventes det handling fra Liverpool Football Club.

Vi er ikke urimelige supportere, vi skjønner fotball og vi skjønner at det går i bølger. Det vi ikke finner oss i, er en hel sesong der de samme svakhetene dukker opp kamp etter kamp med baklengs på tampen som rosinen i pølsa. Søndagens 1–1 mot Tottenham oppsummerte alt på en nesten brutal måte. Spurs kom til Anfield som et lag i fritt fall, knust i Madrid, uten flere sentrale spillere og uten seier i Premier League i 2026. Likevel klarte ikke Liverpool å utnytte dette og prestasjonen var uhyre svak der Tottenham fort kunne vunnet på Anfield. Pipingen fra Anfield og ikke minst The Kop var fortjent. Dette var ikke bare én dårlig ettermiddag. Det er et mønster der Liverpool ser ut som et lag som ikke trives i sin egen kropp. Fra mentality monsters til å fremstå skjøre når det virkelig gjelder. Sen scoring imot har blitt en vane og mot Tottenham kom det tiende baklengsmålet på overtid denne sesongen. Vi kontrollerer ofte ballen, men sjelden kampen. Angrepet flyter ikke, midtbanen mangler tyngde og besluttsomhet, og forsvaret blir fortsatt tatt på senga i de siste minuttene, uke etter uke. Det er ingen tilfeldighet lenger, det er et mønster. Til slutt må ansvaret plasseres der det hører hjemme, hos manager Arne Slot. Arne Slot overtok et lag og en klubb i verdensklasse. Første sesong ble en stor triumf med ligagull og full fest i Liverpools gater. Overgangsvinduet i sommer var ambisiøst, og starten på denne sesongen så også lovende ut med fem strake ligaseire. Likevel har fotballen gradvis blitt tregere, mer forutsigbar og mindre effektiv. Når nesten samtlige spillere ser ut som skygger av seg selv fra i fjor, peker pilen mot trenerbenken. Managere blir målt på evnen til å løse problemer – ikke bare på å vinne når alt går bra. Problemene har vært åpenbare i månedsvis, men løsningene har uteblitt. Laguttakene er fortsatt like forutsigbare, selv når formkurven skriker etter endring. Å sende inn Chiesa rett før dommeren blåser av, føles mer som desperasjon enn taktisk kløkt. Arne Slot har hatt tid, tillit fra eierne og stor støtte fra majoriteten av supporterne. Den støtten er nå borte. Når tålmodigheten på The Kop tar slutt, er det et kraftig signal til klubben om at noe må endres. For mange av oss er drømmen at Xabi Alonso kommer inn Shankly Gates. Eller kanskje Luis Enrique :)